Jeg vet ikke hvorfor jeg hele tiden klager på vinteren, det er ikke alltid den er like ille. Dessuten er det utrolig forfriskende med en morgen tur i fin fint vintervær! (Dessuten kan utsikten over Mjøsa kan kurere det meste!)
Kanskje den nyfunnede optimismen til vinteren bunner i at jeg endelig har kjøpt meg ullundertøy og slipper å fryse ihjel hver gang jeg tenker på å gå ut.
Jada, jeg er så tøff at jeg bruker solbriller om vinteren.
Jeg klager så fælt over vinteren at jeg snart begynner å drite bikinier og utepils. Men i dag måtte jeg nesten bite det i meg, temperaturen lå på akkurat litt under nullpunktet, skinnende sol og mengder av frisk luft slo i mot meg når jeg var på vei til jobb. «Hei, dette er jo ikke så ille» tenkte jeg – før jeg kom på at sånne vinterdager kommer to ganger i måneden og resten av dagene er grå, kalde, gustne dråg. Så jeg snurret og spratt litt ekstra, vinter eller ikke – fine dager er fine dager!
Jeg tuller ikke, jeg har et digert mørkt vinterhull inne i meg som bare kan fylles opp av sol, sommer og varme. Jeg er ikke laget for vinter. Jeg trives ikke med vinter. Jeg prøver virkelig så hardt jeg kan å sove bort vinteren, men jeg er visst alt for glad i muffins til å klare å gå ordentlig i hi. Jeg savner at det er dugg på gresset tidlig om morgenen og lukten av nyklipt plen. Når vinden tar skikkelig tak i både hår og klær uten at du begynner å fryse. Is og jordbær når man ligger som et slakt på stranda.
Det har vært veldig mye isbjørn i det siste så jeg slenger inn et bilde av meg selv. Jeg begynner å mistenke at isbjørn-galskapen min har begynt å gå alle andre på nervene. Jeg har litt vanskelig for å forstå hvorfor ikke alle andre er like opptatt av isbjørner og muffins som meg, isbjørner og muffins er etter min mening to av de fineste tingene i verden.
Uansett, i dag er det er null grader, flau vind og klarvær. Når vinteren oppfører seg på denne måten er det helt greit at det er vinter for min del. Det er nesten så jeg vurderer å dra frem et par skøyter å begi meg ut på skøytebanen ved der jeg bor. Det skjedde selvfølgelig ikke, men det var mer fordi hverken jeg eller isbjørnen har skøyter og fordi isbjørnen nektet å gå på skøyter i noe annet en en tutu – og hvor i all verden finner man tutu til isbjørner?
Jeg dør litt inne i meg av tanken på at det snart kommer snø og prøver å trøste meg med denne sangen av Jokke.
Sjekkliste:
Men det er jo så kaldt..
