Land som ikke eksisterer lenger

Ny bok. «Fortellinger fra Bosnia», utvalgte noveller skrevet Ivo Andric. Iva Andric var jugoslavisk forfatter født og oppvokst nær Travnik, Bosnia. I 1961 ble han tildelt nobelprisen i litteratur. «I dette utvalget presenteres vi for gripende, ofte tragiske menneskeskjebner i tidligere tiders Bosnia. Den livsudugelige storskryteren, den nyrike sigøyneren, den tyranniske, utspekulerte tyrkiske vesiren.» står det skrevet bakpå boka.

Det fikk meg til å tenke på land som eksisterte når jeg ble født (1987) men ikke nå lenger.

Jugoslavia
1918-1992. I dag Slovenia, Krotia, Bosnia, Serbia, Makedonia, Montenegro og Kosovo.

Sovjetunionen
1922-1991. I dag Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Moldova, Russland, Tadsjikistan, Turkemenistan, Ukraina og Usbekistan.

Tsjekkoslovakia.
1918-1992. I dag Tsjekkia og Slovakia.

To andre bøker som står på lese listen i nær fremtid i håp om å øke forståelsen for nyere europeisk historie er «Balkans historia : Jugoslaviens uppgång och fall» av Sanimir Resic og «The fall of Yugoslavia» av Misha Glenny. Heldigvis er det snart juleferie = tid til å lese.

europe_1990_400x360
Europa anno 1990.

«Animal Farm» av George Orwell – 70 år gammel og like aktuell i dag

Hvordan blir et diktatur til?

Det gir denne boken et svar på.

animalfarm

Handlingen er lagt til gården «Manor Farm». Dyrene på gården er lei av den tyraniske bonden Mr. Jones og tar makten fra ham gjennom en revolusjon. Ideologien bak revolusjonen, «dyrismen», ble først presentert av grisen Old Major i en tale han holder for dyrene i starten av boken. Grisene lærer seg å skrive og lese og når revolusjonen er gjennomført skriver de ned  «dyrismens» syv bud på låveveggen. Et av budene låter «alle dyr er like» og er det viktigste. De dyrene som er for dumme til å lære seg å skrive og lese lærer seg de syv budene utentatt. Sauene som er for dumme til å lære seg de syv budene utenatt lærer seg breke «fire bein bra, to bein dårlig» – noe de fortsetter å gjøre i hytt og pine gjennom hele boken.

Når Old Major dør oppstår det maktkamp mellom de to rånene Snowball og Napoleon. Napoleon tar makten gjennom et blodig kupp og Snowball må flykte fra Animal Farm. Etter Napoleon overtar makten begynner ting på gården å forandre seg. Rasjonene blir mindre, arbeidsdagene lengre, grisene flytter inn i huset, sover i sengene og drikker øl. Noen av dyrene reagerer, de mener å huske at dyr som sover i senger strider mot de syv budene. Men når Napoleons talerør, grisen Squealer, leser de syv budene høyt for dem forstår de at de må ha husket feil. Det står ikke «dyr skal ikke sove i senger» men «dyr skal ikke sove i senger med laken».

Det går mange år. Arbeidet er blitt hardere, rasjonene ennå mindre og klasseskillet mellom grisene og de andre dyrene større. Snart er det nesten ingen av dyrene som kan huske hvordan det var før revolusjonen lenger, men de stoler på at det er bedre nå –  for kamerat Napoleon har alltid rett.  Napoleon og de andre grisene spaserer har begynt å spasere rundtt på to bein. Sauene breker «fire bein bra, to bein bedre» ikke «fire bein bra, to bein dårlig» slik  dyrene mente å huske de hadde gjort før. Og en dag klarer ikke dyrene lenger å se forskjell på gris og menneske.

«Animal Farm», eller «Kamerat Napoleon» som den heter på norsk, er en satirisk og allegorisk roman gitt ut i 1945 av George Orwell. George Orwell er et psaudonym for Eric Artur Blair. Boken er en kritikk av den russiske revolusjon og Sovjetunionen under Stalin. Animal Farm er Sovjetunionen og kamerat Napoleon er Stalin. (Og hvis du kan litt historie kjenner du lett igjen Snowball som Trotskji og Mr Jones som tsaren).

Du tenker kanskje at dette er en gammel bok uten noen særlig relevans i dag. Sovjetunionen sluttet jo å eksistere for 24 år siden, men «Animal Farm» kunne liksågodt vært skrevet om dagens Nord Korea. Selvom boken er en kritikk av den russiske revolusjon og Sovjetunionen under Stalin begrenser den seg ikke til å være «bare» det. Den tar opp flere allmenne temaer og er en historie om hvordan revolusjon og ideologi kan føre til et totalitært regime gjennom maktmisbruk, manipuli og terror.

Den er verdt å lese.

Og det kommer til å grøsse kaldt inni deg når du bit for bit forstår hva det er som skjer.

Er du for lat  – den finnes på film også. Men den har jeg ikke sett og kan ikke gå god for.