Frankrike dag 5: Plehedel


Grunnen til at vi befinner oss i Plehedel i Frankrike er fordi personen på bildet over (min søster) har leid seg et lite feriehus her i to måneder og trengte følge nedover. Selvfølgelig benyttet jeg sjansen til å legge inn noen ekstra dager til sløving.


Til informasjon så selger de ikke normal nesespray i Frankrike. Fire flasker nesespray kjøpte jeg før noen endelig informerte meg om at det ikke fantes.


Det skjer ikke så mye her..


Kanin Lanin vurderer å bli fotomodell, men med mindre heroin chick blir in igjen er vel det tvilsomt.


Også regnet det litt før solen tittet frem, vi benyttet oppholdet til å komme oss inn i til sentrum for å handle vin.


Sentrum består av en matbutikk, apotek, sportsbar og et bakeri. Å ja, og en kirke.


Matbutikken hadde selvfølgelig lunsj pause mellom 14.00 og 15.30. Vi kom frem til butikken ca 14.05..


Etter å ha ventet to timer på at matbutikkpersonalet skulle komme tilbake fra lunsj tuslet vi de 1 1/2 kilometerene tilbake.


Tydeligvis hadde Apollo og Kanin Lanin funnet på noe muffins mens vi var borte, det ser ihvertfall sånn ut så hemmelighetsfulle som de er.


På tide med middag. Det tok meg en halvtime å finne frem til råvarer til en enkel spagetti med kjøttsaus i butikken, fransk mat alltså..


Og her var det på tide å ta kvelden.

Frankrike dag 3: Hallo Paimpol!


7. mars: Vi skulle ta oss fra Paris til kystbyen Paimpol. 3 1/2 time med hurtigtoget TGV og enda en time med lokaltog. Piece of cake.


Ting og tang stues nok en gang ned i kofferter, bager og sekker.


En varm dusj, fransk baguett, ananasjuice og sjokolademelk til frokost og vi er klare for avreise!


Full pakket bagasje med masse fine ting, isbjørnpysj, sjiraffpute, kattepusskål, Bambi kopp og masse annet fint.


To timer senere: Fortvilet og trist isbjørn når jeg forteller ham at bagasjen vår dessverre er blitt stjålet på togstasjonen Montparnass i Paris. (Med både pass, husnøkler og kort i.)


Det er ikke noe gøy. Så både jeg og Apollo var ganske triste og lei oss.


Til slutt var vi fremme i Paimpol og begynte letingen etter nærmeste politistasjon, (eller Gendarmeri som politiet på landsbygda heter). Den var selvfølgelig stengt, så neste utfordring var å få bestilt en taxi til Plehedel der vi skulle bo.

Etter en lang samtale på en unormal blanding av fransk og engelsk kom det frem at «a friend, a taximan» av sjåføren kunne plukke oss opp om en time.

En time er lang tid så det ble kveldsmat på en fransk McDonalds, ikke la deg lure McFlurry og Royal Cheese smaker akkurat det samme som i Norge.