Frankrike dag 6: På tide å dra hjem


10.  mars: På tide å komme seg hjem å si farvel til båter, vår og grønt gress.


Bryggen i Paimpol.


Blått er hott i Paimpol.


Proviant til den lange togturen. Bamsekjeks med sjokolade på.


Fin fint nytt hoppetau med bjørner på.


Og fin fine postkort kjøpt på en kunstbutikk i Paimpol.

Reisen foregikk omtrent sånn: Tusle rundt i Paimpol, kjøpe fint hoppetau i Paimpol, laaaang togtur, Paris, finne den norske ambassaden, ordne med nytt pass, finne riktig metro til Gare Montparnasse, lete etter riktig buss, lete enda mer etter riktig buss, busstur til flyplassen, gå seg vill på flyplassen, finne riktig gate, fly hjem, vente på flytog, sovne på flytog, våkne rett før flytog stopper på Hamar.

Frankrike dag 1: Paris


5. mars: Etter å ha brukt nesten to timer på å finne igjen bagasjen på Orly, der de av en eller annen mystisk grunn hadde låst den inne på bagasjebånd fire – var det kjekt at bussen til Montparnasse bare sto fin fin å ventet utenfor glassdøra.


Isbjørnen, Is-B eller Apollo som han heter var selvfølgelig med til Frankrike.


Letteste måten å finne frem til hotellet på var å studere kartet på nært hold syntes Siri.


Det er greit med gode sko når man skal sprade opp og ned Maine Avenue i  Montparnasse for å lete etter et hotell som identifiserer seg selv med kun en dør.


Da vi fant det hotellet tilbød ikke gentlemannen i resepsjonen seg å hjelpe til med å slepe en sekk, en bag, en koffert, og tre-fire mindre vesker opp trappen til rommet. Vi bodde på Hotell Aviantic, gammeldags og billig. Anbefales til alle som synes det er greit med lav standard og lav pris.


Knurrende mager. Sol. Og menyer fra Café Rubis, dog på engelsk siden undertegnede ikke forstår et kvekk fransk (og synes fransk ligner mistenkelig på kvekking.)


Hot chocolate i Frankrike er akkurat det. Vi fikk tilogmed blande den smeltede sjokoladen med den varme melken selv.


Åh Gud, verdens beste franske løksuppe. Jeg prøvde å slikke bollen, men fikk ikke plass til hodet..


Apollo stikker snuten opp fra veska i håp om å få litt farge på pelsen. Funket dårlig.


Siri (min søsters) trofaste Kanin-Lanin gaflet i seg restene av salaten.


Jeg måtte til Paris for å oppdage at Jo Nesbø har sluppet en ny bok.


Hvis du tenker det samme som meg nå, «Aha! En turrute til Eiffel tårnet» tar du skammelig feil. Tour er tårn på fransk.


Siri insisterte på å ha på seg en påskeguljakke sånn at jeg ikke rotet bort henne i mengden.


Også fant hun en ny bestevenn. Like firkantete som henne selv.


Yeah, jeg er kulere en Eiffeltårnet..


Jeg synes Paris virkelig burde vurdere isbjørner som postkort motiv.


Siri og Kanin Lanin leker turister foran Tour Eiffel.


Fersk frukt i haugevis.


Å dra på tur handler om å spise masse digg, og ostekake er alltid digg. Denne ostekaken var faktisk verdens diggeste.


Apollo ble overlykkelig når han fant ut at det var ingen aldersgrense  på alkoholholdigdrikke for isbjørner i Paris.


Siri og Apollo koste seg likesågodt med hver sin supersterke Irish Coffee.


En meter lange baguetter er ikke så lett å frakte med seg, plutselig brakk den.


Siden flyet vårt gikk klokken 07.05 om morgenen var det helt OK å ta en tidlig kveld synes Apollo.


Alle sammen: Vi kjøpte masse Eiffeltårn nøkkelring souvernirer til dere, men den dusten som stjal bagasjen min stjal disse også. (Og den fine isbjørnpysjen min..)