Nothing to envy: Nord Korea – mørkets rike.

«Nothing to Envy: Ordinary Lives in North Korea».

Den engelske tittelen er hentet fra et nord-koreansk slagord «We have nothing to envy in the world». På norsk heter boken  «Mørkets rike: Reportasje fra Nord-Korea». Tittelen har en dobbelt betydning. I Nord Korea er strøm mangelvare og hele landet (bortsett fra hovedstaden Pyongyang) ligger i stummende mørke etter solnedgang. Nord Korea er også en totalitær stat preget av konsentrasjonsleirer, sult, frykt og kultdyrkelse av lederen Kim Jung-un.

NK

Satelittbilde av den koreanske halvøya.

Så, hvordan er livet til en nord-koreaner?

Denne boken kan svare på hvordan livet til seks nord-koreanere fra Chongjin var i 15 år før de flyktet til Sør-Korea. Boken er basert på mange intervjuer med seks avhoppere som journalist Barbara Demick gjorde mens hun arbeidet i Sør-Korea.

I boken kan du lese om den unge jenta Mi-Ran med dårlig «songbun» (nederst i kastesystemet) som har en hemmelig kjæreste, utdanner seg til lærer og ser elevene sine dø av sult mens hun selv kan spise seg mett. Den hemmelige kjæresten Jun-Sang, en av få studenter ved universitetet i Pyongyang som etterhvert begynner å stille spørsmål ved regimet. Oak-Hee som gifter seg med en voldelig mann og ikke klarer å skaffe nok mat til barna sine. Mrs Song, moren henes, som ser opp til og forguder Kim Jung-un ogl mister ektemannen og sønnen i hungersnøden. Dr. Kim en kvinnelig lege som må utøve yrket sitt uten utstyr og medisiner. Kim Hyuck som blir en kotjebi (et navn brukt om hjemløse barn i Nord Korea) etter at faren hans dør.

Det gjør vondt å lese om hungersnøden som varte fra 1994 til 1998 Det er antatt at det døde et sted mellom 800000 og 1,5 millioner nord-koreanere av sult eller sult-relatert sykdom. WHO rapoorterte at dødsraten blant barn var 9,3%. Vi har ikke hatt hungersnød i Norge på 200 år. Nordmenn har ikke problemer med sult. Jeg har aldri vært ordentlig sulten.

Det er derfor det er viktig å lese bøker som «Mørkets rike». Det er ikke en del av min hverdag, men det er en del av min verden.

 

 

 

Flukten fra leir 14 – en beretning fra Nord-Korea

I går fant når det gikk opp for meg hvor mye tekst (semesteroppgaver) jeg må produserer dette halvåret fikk jeg litt panikk. Jeg har ikke skrevet noe særlig på over fem år! Så jeg googlet det (hvordan skrive). Og der sto det svart på skjerm at man må «øve, øve og øve». Greit. Så her er en bokanmeldelse aktig sak av den siste boken jeg leste. Siden man må «øve, øve og øve» og ikke bare «øve» kommer det sikkert fler etterhvert som jeg konsumerer flere bøker.

Boka heter «Flukten fra leir 14» – en beretning fra Nord Korea og er skrevet av journalist Blaine Harden.


Litt om Nord-Korea

Nord-Korea er et av verdens mest lukkede land. Landet er styrt av diktatoren Kim Jong-Un som har arvet makten gjennom to generasjoner. Nord-Korea betegnes som et totalitert og stalinistisk diktatur med enorm dyrking og personkult rundt Kim-familien. I fler tiår har landet nektet for at de har store konsentasjonesleire. I 2011 publiserte Amnesty International en rapport med satelittbilder og vitneutsang som bidro til å kaste lys over Nord-Koreas konsentrasjonsleirer og forholdene som rår der. Det antas at mellom 150000-200000 nordkoreanere sitter i landets konsentrasjonsleirer. Det er vanlig å straffe og fengsle familiemedlemmer i opptil tre generasjoner – de regnes som «skyldige ved assosiasjon».

Tilbake til boka.

Journalisten Blaine Harden forteller i boka «Flukten fra leir 14» om Shin som er født og oppvokst i leir 14 i Nord Korea. Shin er et resultat av et belønningsekteskap i leiren. Han bor sammen med moren sin. Han er alltid sulten og spiser ofte opp morens porsjoner når hun er på arbeid. Moren slår ham. Shin oppdager at moren og broren planlegger å rømme. Han angir dem i håp om å få noe mer å spise. Moren og broren henges. Shin tortureres. Shin er sulten og har vært sulten hele livet sitt. Den gjenspeiles i hans egen motivasjonen til å rømme når han blir eldre – kjøtt.

Shin vokser opp helt skjermet for verden utenfor, han vet ikke engang at den eksisterer. I leiren eksisterer det ikke noe håp eller mennesklighet. Etter jeg har lest boken er det en tanke som kverner igjen i hodet mitt – «Er dette et menneske?».  Jeg har lest flere memoarer fra konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig der forfatteren beskriver hvordan fangene strippes for menneskelighet. Hvordan kan Shin som har levd under lignende omstendigheter fra fødsel til voksen hatt mulighet til å utvikle menneskelighet? Boken følger historien til Shin årene etter flukten og indikerer at det er et gjentakende problem.

Boken er skrevet basert på samtaler med Shin. Boken har et enkelt språk. Den filosoferer ikke rundt historien. Den er etter min mening for lettlest og stimulerer ikke til reel ettertanke selvom historien byr på mange grusomheter.

Denne historien og andre historier om menneskeskjebner i Nord-Korea er ikke unike. I dag spør vi oss selv hvorfor ikke USA eller Storbrittania ikke grep inn tidligere for å bistå fangene i tyske konsentrasjonsleirer. Om 20 år kanskje vi stiller det sammer spørsmålet om Nord-Korea. Hvis du ønsker å lære vite mer om Nord-Korea anbefaler jeg deg å se dokumentarene  «Inside North Korea» og «Secret state of North Korea». Den siste inneholder filmsnutter som er smugfilmet også smuglet ut av landet. Anbefales.

Synes jeg du bør lese boka?

Ja! Jeg vil at du (og alle andre) skal vite hva som skjer i verden (mer spesifikt i dette tilfellet) Nord Korea og jeg vil at du ikke skal være likegyldig til det!

(Er du på leting etter memoarer fra en konsentrasjonsleir som treffer deg i magen anbefaler jeg Primo Levi’s «Hvis dette er et menneske» som er et memoar fra Auschwitz).