Kina og Mo Yans «Store bryster og brede hofter»

Mo Yan. Mo Yan er et kunsterpseudonym for Guan Moye som er en kinesisk forfatter som ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2012. Han betegner seg som en forfatter av historisk skjønnlitteratur, en beskrivelse som passer godt til boka «Store bryster og brede hofter».

Kina, jeg vet ikke så mye om Kina. Generelt, bortsett fra Midt Østen, har jeg lite peiling på asiatisk historie. Kinesisk historie er ikke noe jeg kan lese meg igjennom på en time i sommersola. Men jeg skal prøve å gi en rask innføring i nyere kinesisk historie før jeg forteller mer om boka.

LITT HISTORIE: Kina

(Jeg driter i resten og starter i 1912. Cirka tolv år etter boka starter.) I 1912 ble den kinesiske republikk oppretta. Før det var landet styrt av en rekke dynastier (Qing, Ming, Song også videre). Den nasjonalistiske partiet «Guomindang» og det kommunistiske partiet kjempa om makta i den kinesiske republikk i mange år. I 1937 braut det ut krig mellom Kina og Japan og de to partene bestemte seg for å ta ei pause. I 1945 vant Kina krigen og en borgerkrig mellom det nasjonalistiske og kommunistiske partiet, som kostet 12 millioner mennesker livet, starta Mao Zedong og kommunistpartiet vant krigen og etablerte i 1949 folkerepublikken Kina . Tilhengere av det nasjonalistiske partiet bosatte seg på øya Taiwan og danna republikken Kina. Amerikanerene ga si støtte til Taiwan og Kina utvikla et nært forhold til Sovjetunionen. Forholdet forfalt etter Josef Stalins død da Sovjetunionen fjerne seg fra den gudelignende dyrkelsen av statsledere (noe Kina ikke var like gira på).

Maos død i 1976 førte til et oppgjør med de mer radikale elementa i kommunismen. To fraksjoner, den ideologiske maoistiske og den pragamatiske, kjempa om makta. Den siste fraksjonen vant.

I dag er Kina en sosialistisk, enhetsstatlig folkerepublikk styrt av kommunistpartiet. Kommunistpartiet har ingen reell opposisjon.

BOKA: Store bryster og brede hofter

En tjukk halvmurstein på over 500 sider. Boka er en slags slektsroman. Den følger livet til kvinna Shangguan Lü gjennom slutten på Qing dynastiet, krigen med Japan, borgerkrigen, Maos død og tida etterpå. Boka starter rundt 1900 da foreldra til Shangguan Lü blir drept av tyske inntrengere. Shangguan Lü vokser opp hos tanta og blir gifta bort til en inkompetent steril smed. Hu får, ved hjelp av andre menn, åtte døtre og en sønn. Sønnen, Jintong er fortelleren i boka. Jintong, som blir amma til han er i tenåra, er bortskjemt og unaturlig opphengt i bryster. Hans personlige vekst stagnerer og han klarer ikke fungere i samfunnet. Mo Yan maler altså et lite smigrende portrett av sin mannlige hovedperson. Som kontrast er både hans mor og hans søstere sterke stolte handlekraftige kvinner.

Om boka har Mo Yan sjøl sagt «Om du vil, kan du hoppe over mine andre romaner, men du må lese Store bryster og brede hofter. I den skriver jeg om historie, krig, politikk sult, religion, kjærlighet og sex»

Mo Yan, Store bryster og brede hofter

Mo Yan, Store bryster og brede hofter

HVA JEG MENER: Boka er interessant, godt skrevet, morsom, alvorlig, fengende og gripende. Den er rik på gode leseropplevelser og gir et vindu inn til Kina.

Kilder: Wikipedia, Globalis og Store norske leksikon.

Enden på visa for Romerriket

Boka jeg leser for øyeblikket (Balkans historia) inneholder en kjapp (20 siders) gjennomgang av Romerrikets historie. Det fikk meg til å tenke på en venn av meg som sa at han inntil nylig ikke visste at Det bysantinske rike og østromerriket var samme greia, og at det riket eksisterte jo mye mye lenger! 

Jeg starter på begynnelsen, det romerske keiserriket ble grunnlagt en gang mellom 31 f.Kr og 27 f.Kr av Augustus. Fra år 0 til år 200 opplever keiserrikets sin storhetstid. Etter det begynner en lang periode med trøbbel og nedgang. Hopp hundre år til frem i tid til slutten av det tredje århundre og det er kaos.

Så etter hundre år med borgerkrig innfører keiser Diokletian en rekke reformer rettet mot å skape en mer effektiv måte å styre det enorme riket på. Romerriket blir delt i to, øst og vest, med en keiser i hver. Etter at Diokletian og hans medkeiser går av begynner systemet å falle sammen og det resulterer i ny borgerkrig. I år 324 samler Konstantin den store hele riket under seg og flytter hovedstaden fra Roma til byen Bysants. Han døper den nye Roma. Det slår aldri helt an og på folkemunne blir byen hetende Konstantinopel.

Den endelige delingen av Romerriket kommer i år 395 når keiseren Theodosius dør og riket blir delt mellom hans to sønner. Det vestromerske riket med Roma som hovedstad og det østromerske riket med Konstantinopel som hovedstad.

Det vestomerske riket faller raskt i fra hverandre. I år 476 blir Roma erobret av visigoterne og Det vestromeriske riket er historie.

Østromerriket, bedre kjent som bysantiske rike, består frem til år 1453 da Konstantinopel blir erobret av tyrkere og erstattet med Det osmanske riket.

Det osmanske riket består helt frem til første verdenskrig. Der havner de på feil side.  Fredsbetingelsene er så ydmykende at det utløser er opprør som fører til rikets fall. I 1923 blir republikken Tyrkia opprettet. I 1930 bytter Konstantinopel offisielt navn til Istanbul.

(Grekerene brukte å referere til Konstantinopel som «byen». Istanbul kommer fra det greske uttrykket «i byen», «istimbolin».

Så. Da vet du det.

1314353_orig

Kilde. Det var ikke småsaker det romerske keiserriket.

 

Land som ikke eksisterer lenger

Ny bok. «Fortellinger fra Bosnia», utvalgte noveller skrevet Ivo Andric. Iva Andric var jugoslavisk forfatter født og oppvokst nær Travnik, Bosnia. I 1961 ble han tildelt nobelprisen i litteratur. «I dette utvalget presenteres vi for gripende, ofte tragiske menneskeskjebner i tidligere tiders Bosnia. Den livsudugelige storskryteren, den nyrike sigøyneren, den tyranniske, utspekulerte tyrkiske vesiren.» står det skrevet bakpå boka.

Det fikk meg til å tenke på land som eksisterte når jeg ble født (1987) men ikke nå lenger.

Jugoslavia
1918-1992. I dag Slovenia, Krotia, Bosnia, Serbia, Makedonia, Montenegro og Kosovo.

Sovjetunionen
1922-1991. I dag Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Moldova, Russland, Tadsjikistan, Turkemenistan, Ukraina og Usbekistan.

Tsjekkoslovakia.
1918-1992. I dag Tsjekkia og Slovakia.

To andre bøker som står på lese listen i nær fremtid i håp om å øke forståelsen for nyere europeisk historie er «Balkans historia : Jugoslaviens uppgång och fall» av Sanimir Resic og «The fall of Yugoslavia» av Misha Glenny. Heldigvis er det snart juleferie = tid til å lese.

europe_1990_400x360
Europa anno 1990.

Den store boka og hovedsteder i Sentral Asia

Det er tirsdag. Jeg leser om Turkmenistan og kjenner på en gryende begeistring for bøker om Sentral Asia (heldigivs har jeg et par kolosser i bokhylle om nettopp den regionen). Jeg sitter å den gråbrune sofen i en halvmørk studentleilighet. Hvis ikke gulvet også var grått burde jeg ha støvsugd. Jeg føyer Turkmenistan mentalt til listen over steder jeg vil se. Asjgabat. AshGAbaT. TURKmenIstan. Så husker jeg hvordan jeg pugger hovedstaden til Turkmenistan for et og et halvt år siden (ja jeg pugget alle hovedstedene på gøy, sånn er jeg). Ashgabat. Ash-bat. The turk hit the ball with the ash-bat. Også husket jeg at Asjgabat er hovedstaden i Turkmenistan. Boken jeg leser heter «Sovjetistan» og er skrevet av Erika Fatland.

Den første presidenten i Turkmenistan, Turkmanbasji, skrev en bok som het Ruhnama.( Turkmanbasji het ikke alltid Turkmanbasji som forøvrig betyr Turkmenernes Leder). Ruhnama var et forsøk på å sammenfatte Turkmenistans historie (på en oppfinnsom måte, turkmenerene fant opp både hjulet og den mekaniske roboten) og være en manual for alle ting turkmenstanisk. Ikke bare måtte førsteklassinger lære å lese ved hjelp av Ruhnama men Ruhnama var en obligatorisk del av kjøreopplæringen. I 2005 sendte turkmenerene en kopi av boken opp i verdensrommet og en turkmensk avis skrev følgende «Boken som har erobret millioner av hjerter på jorden, erborer nå verdensrommet».

Turkmenbasji fikk laget en kjempeutgave av Ruhnama i Asjgabat som i Turkmenbasji’s tid åpnet seg på et bestemt tidspunkt hver kveld mens en stemme over høytaleren leste et par linjer fra verket. Det gjør den ikke nå lenger. Turkmenistan har en ny president, men Turkmenistan er like totalitær og lukket.

turkmen5.jpg.CROP.promo-large2

 Ruhnama i Asjgabat. (Kilde)

Sovjetistan er på nesten 500 sider og Fatland skriver ikke bare om Turkmenistan. Hun skriver om Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgistan og Usbekistan også. De glemte tidligere Sovjet Stanene. Jeg har forøyeblikket ikke kommet lenger en til Kasakhstan. I tilegg til Turk’s ash-bat hadde jeg følgende huskeregler for Stanene (og deres hovedsteder):

Kasakhstan – Astana, Astana, stan stan stan.
Tajikistan – Dushanbe, Tajik is a douche.
Kirgisistan – Bisjkek, Beefcakes in Kirgisistan.
Usbekistan – Tasjkent, Tasjkent has a UZI.

En annen favoritt (og dens hovedsteds-minne) er: Mali (Afrika) – Bamako, Miley Cyrus and Barack Obama

 

 

 

«Konflikt og stormaktspolitikk i Midt Østen» – Hvorfor du bør lese boken

Æsj. Jeg er ingen trollmann med ord. På skolen hender det seg jo at jeg må hoste ut noen setninger (ofte på engelsk) nesten alltid sammen med en eller annen ligning jeg (av en eller annen grunn) er superbegeistret over. Som oftest prøver å jeg å skrive minst mulig jeg, da blir det mest mulig rett for ja det minimerer jo hvor mye som faktisk kan være feil. Min søster derimot har alltid vært (i mine øyne) en trollmann med ord og som oftest når jeg leser noe hun har skrevet klør jeg meg i hodet å lurer på hvordan i all verden et menneske klarer å utrykke seg på den måten. Dama kan skrive, dama kan synge. Jeg kan ingen av delene. Nå har jeg også klart å skrevet meg bort fra tema. Jeg har jo ikke skrevet hva tema er ennå engang.

Jeg har lest ei bok jeg likte veldig godt. Jeg synes også du burde lese denne boken og planen var å bruke innlegget til å forsøke å liste opp grunner til at du også skal lese denne boken uten å bli altfor politisk. Boka (som du bør lese) heter «Konflikt og stormaktspolitikk i Midt Østen» og er skrevet av Hilde Henriksen Waage. Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og senior forsker ved instutt for fredsforskning. Er det noe som er viktig når en prøver å få oversikt over et tema, som min motivasjon for å lese denne boken var, er at boken mest mulig objektiv og bygger på fakta (og ikke synsing). Her kommer altså KILDEKRITIKK inn. Nok om det.

9788202408312

Hvorfor bør du lese denne boken?

Først og fremst synes jeg det er viktig å vite hva som skjer i verden. Det er ikke alltid du får gjort så mye med det men ved «å vite» stiller du deg ihvertfall ikke indifferent eller ignorant til hva som skjer med andre mennesker andre steder i verden. Innimellom er det alt vi får gjort. Boka passer godt for deg som ikke vil være brødhue og synes samfunn, politikk og historie er interessant.

Andre gode grunner til å lese boken:

  • Du får en innføring i Midt Østens historie (sabla spennende, synes nå jeg)
  • Du får et innblikk i hvordan Frankrike, Storbritannia, Sovjetunionen og USA har bidratt til konflikten i Midt Østen.
  • Du forstår at alt ikke kanskje var så enkelt som du trodde.
  • Du får økt forståelse for hva Israel-Palestina konflikten er og hvorfor.
  • Den kan gi deg svar på hvorfor situasjonen i resten av Midt Østen er som den er i dag.
  • Du skjønner hva de skriver om i media (kjekt å henge med).
  • Den er lettlest og godt skrevet.
  • Fordi konfliktene i Midt Østen pågår i dag og fortjener å bli lagt merke til.

Det var vel det. Å ja, boka finner du sikkert på nærmeste bibliotek! (Det gjorde jeg)