Bøker i 2019

Livet overtok det meste av energien og tida mi i 2019, og jeg leste mindre enn noensinne. Det er ikke så mye å få gjort med det, men her er ihvertfall noen høgdepunter fra 2019.

  • Jeg starta året med å sluke (eller bli slukt av) Elena Ferrantes bøker, Napoli-kvartetten.
  • Ferdinand von Schirach sine «Forbrytelser» og «Collini-saken». Egentlig har alle bøker jeg har lest av von Schirach vært høgdepunkter, men det er bare disse to jeg leste i 2019. Jeg var forøvrig også inn til Oslo på Tysk-Norsk Litteraturfestival for å høre Vigdis Hjort og von Schirach samtale om forfatterskapet hans, men blei grundig skuffa når oversettelsen fra tysk til norsk blei sendt via høretelefoner … som det ikke var nok av til alle.
  • Jeg leste også en del god sakprosa. «Bønn for Tsjernobyl» av Svetlana Aleksijevitsj var fantastisk lesning. Deler av den leste jeg på Danskebåten, vel, i de øyeblikkene på Danskebåten det å stirre inni et bok ikke gjorde at jeg måtte kaste opp av sjøsjuke.
  • «Ghosts of the tsunami » av Richard Lloyd Parry er ei anna sabla god sakprosa bok jeg leste i 2019. Jeg plukka opp denne i ei boksjappe i Oxford, og slukte den på bussen/flyet/toget hjem. Jeg kjøpte samtidig «Dictatorland: The men who stole Africa»  av Paul Kenyon, som var en annen sakprosa-høgdare i 2019.
  • Til slutt vil jeg også nevne «Det var en gang en jente som la an på svogeren sin, også hengte han seg» av Ljudmila Petrusjevskaja som er den beste novellesamlinga jeg leste i 2019.

På tampen av året leste jeg Serotonin av Michel Houellebecq. Jeg liker Houellebecqs bøker godt, men denne skuffa.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *