Januar

Det føles ut som det ikke har gjort anna enn å snø i januar. Sola gjemmer seg. Det er mørkt heile tida. Hver dag tar jeg på meg overtrekksbukse, tjukk jakke, lue, ullsokker, vintersko, klumpete hansker og bøff. Trekker alt godt ned over kroppen, oppover ansiktet, nedover øra. Dekker til munnen for å slippe å puste inn den kalde lufta når jeg sykler. Stoffet blir bløtt. Det kjennes ut som jeg gnur min egen blaute pust utover ansiktet mitt. Det må da finnes en bedre løsning.

Jeg tenker mye på sola og varmen. Det har jeg aldri gjort om vintern før. Tidligere har jeg bare taust akseptert at vintern er en del av året. Ikke til å unngå. Men det er ikke sant lenger. Det finnes mennesker som ikke lever med vintern på denne måten.

Det hjelper jo ikke meg at sola og varmen finnes et sted eller i ei anna tid. Jeg er jo her. Nå. Hva for et slags sutrete menneske har jeg blitt, tenker jeg. Må da være mulig å ta seg sammen. Jeg som har så mye jeg skulle ha gjort kan da ikke sitte her å sutre fordi det er mørkt og kaldt!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *