Lest i Februar

Skulle ha skrivi dette for lenge sida. I februar leste jeg på sofaen, biblioteket, toget, togstasjonen, barneskola, flyet, i Budapest, Oslo og Ås.

Menn forklarer meg ting – Rebecca Solnit

Jeg henger i en bokbutikk på Byporten mens jeg venter på toget mitt. I fjor starta jeg en tradisjon der jeg hver lønningsdag kjøpte meg ei lønningsbok. I janaur har jeg allerede klart å kjøpe meg ni nye bøker, så jeg hadde egentlig ikke tenkt å kjøpe enda ei bok (sjølom det er lønningsdag).

«Drit nå i det!» tenker hue og jeg kjøper «Menn forklarer meg ting». Alt jeg føler når jeg leser boka er «ja, ja, ja!, helt enig, helt helt enig». Mitt eget ekko-kammer i bokform. Og det føltes veldig godt.

Alle mine triste horer – Gabriel García Márquez

Jeg kom over tre-fire korte bøker av Márquez på bruktbutikken og de fikk lov å bli med hjem. Jeg liker Márquez og tenkte at jeg kunne kose meg med disse slik innimellom når jeg ikke orker å ta fatt på mursteiner. Som en kontrast til feministiske «Menn forklarer meg ting» blir «Alle mine triste horer» litt grell der den starter med at en fyr fyller 90 år og bestemmer seg for å kjøpe ei jomfru. Heldigvis har historien mer dybde enn det og den handler mer om ensomhet enn kjøp av sex.

Arbeidsnever – Jan Kristoffer Dale (noveller)

På flyplassen dasser jeg og litteratur-søster (som jeg kaller den kulturelle søstera mi med mastergrad i litteraturvitenskap) rundt mens vi venter på at det skal bli tid til å gå om bord. Vi er begge glad i bøker og dasser selvfølgelig innom bokbutikken. «Leste den boka her, den er veldig god. I tillegg er fyren sikkelig hyggelig» sier litteratur-søster om «Arbeidsnever». Så jeg kjøper’n og leser’n en tidlig morra i Budapest mens jeg venter på at litteratur-dovendyret skal våkne. Jeg liker boka godt. Og sjølom dette er noveller om arbeiderklassa fra et utkant område i Aust-Agder treffer det godt for noen som er fra arbeiderklassa i Solør (meg altså).

Gauphosta – Bjørnar Bergem

Flyter videre på den her arbeiderklasse bygde-Norge greia og leser Gauphosta. Gauphosta er en forferdelig sjukdom. «Grusom hoste. Forferdelig diaré. Du drit på deg tell du dauer seier øm». Gauphosta kastes på toppen av et bygdesamfunn som allerede er rottent og sjukt. Grovt språk, dialekt og mange fortellerstemmer. Når jeg er ferdig føler jeg meg ikke helt ferdig og tar meg sjøl i å ønske at boka var litt mer enn bare det, kanskje en litt skarpere og gjennomtenkt samfunnskommentar for eksempel. På den andre sida, betyr det ønsket kanskje at jeg har blitt litt snobb, bør ta det litt med ro og ta boka for det den er? For jeg tror at Mathias Faldbakkens fantastisk gjennomførte «The Hills», som jeg leste tidligere i år, kanskje (eller meget mulig) har satt litt urealistiske standarder for andre nye norske bøker jeg leser. Bjørnar Bergem er tross alt debutant, og som debutant er han ganske lovende.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *