Elbrus 2017

Nå har jeg skrivi på dette innlegget en måned. Jeg tenker det får være nok. Så her er det. Elbrus 2017.

Det de fleste gjør når de reiser til Elbrus er å bestige fjellet fra sørsida. Det har sine fordeler.  Sørsida er et gammalt, men funksjonelt skisted. Her finnes skiheiser, blekkbokshytter, snøscootere, øl og masse folk. Sjølve plassen er ikke spesielt pen, den er møkkete og lite tiltalende. Men, du har utsikt over heile Kaukasus fjellkjeden. Den utsikten, den er ganske fantastisk. På nordsiden ser du lite til Kaukasus, men du slipper folk. Det er lite infrastruktur, vakker natur, stille, fredelig og fint. Slik jeg liker det. På sørsiden kan du kaste bagasjen på skiheisen og reise opp til high camp (3800 m). Derifra kan du bestille en snøkatt opp til 4800 meter. Fra 4800 meter er det ikke så veldig langt til toppen, det er snakk om 500 høydemeter. På nordsida må du pent bære tinga dine sjøl. Du starter toppstøtet fra high camp på 3800 meter. Det er et drøyt toppstøt på 1500 høydemeter. Det tar tid, men du blir godt akklimatisert og du slipper å bli zombie på vei mot toppen.

Hvordan veit jeg det?

Jo, fordi jeg gikk opp nord, over fjellet, ned sør. Også opp igjen fra sør. All akklimatiseringa blei unnagjort på nordsida. Den opprinnelige planen var å bestige fjellet fra nord også gjøre en travers over til sør. På toppdagen kom vi oss bare til sadelen på 5300 meter før været sa stopp. Der måtte vi sitte i to timer før vi gikk ned igjen på sørsida som planlagt. Litt spontant, under 48 timer seinere, gikk vi igjen mot toppen. Denne gangen fra sør. Og kom opp. Heldigvis. Nedenfor er ei mer detaljert fremstilling av hendelsesforløpet.

Dag 1.
Vi ankommer base camp på nordsida og går en rolig akklimatiseringstur i området. Fint terreng, ikke noe behov for fjellsko. (Jeg er veldig opptatt av å få slippe å gå i tunge sko). Vi smaker på det lokale kildevannet som visstnok skal være ladern min på hotellet. Bortsett i fra det mislykka toppstøtet, er det dette som irriterer meg mest på turen.

DSC00502 – Kopi

Alternativ skyss over elva.

DSC00535

Base camp, nordsida av Elbrus

Dag 2.
Fortsatt i base camp. Akklimatiseringstur til Mushroom Rocks på 3100 m. Fint terreng, ikke noe behov for fjellsko. Jepp, mer sko prat! Jeg er ikke så glad i fjellsko. Jeg elsker lette sko terreng/løpesko uten dempning med skikkelig vid tåboks og det bruker jeg her også. Jeg er den eneste. Jeg tenker at de tenker jeg er sær nordmann.

Mushroom rocks, 3100 m

Mushroom rocks, 3100 m

Dag 3.
Bæredag til high camp. Pakka ned cirka halvparten av utstyret og satte i vei. Opp til high camp og ned igjen til base camp. Den siste timen før high camp gikk vi over ei steinrøys og her bytta jeg om til fjellsko. High camp har fin utsikt til toppen av fjellet.

På vei til high camp.

På vei til high camp (her ser du også mitt valg av fottøy..)

DSC00503

Og etter ei pause… opp opp opp.

Dag 4.
Igjen, bæredag til high camp. Men i dag blir vi her. Vi sover tolv stykker i ei hytte. Den stinker av kroppslukt og sure sokker. Men maten er god. Det oppblåsbare liggeunderlaget mitt lager så mye lyder at jeg er sikker på at jeg holder folk våkne.

DSC00527

Utsikt til toppen fra high camp. Det ser så nærme ut.. men ekke det.

Dag 5.
Akklimatiseringstur til Lenz Rocks. Endelig snø tenker jeg. På med stegjern, klatresele og isøks. Jeg er mentalt forberedt på at det kommer til å gå trått og smått. Etter to timer blir jeg ganske dårlig. Det kan være høyden, det kan være den steikende sola, det kan være begge deler. Vi kommer oss til sånn cirka 4600 meter. Men, i frykt for at formen skulle være like ille på toppstøtet bestemmer jeg meg for å leie sovepose på andre siden og sende min ned, slik at jeg får letta litt på vekta i sekken. På traversen må alt av personlig utstyr bæres opp til sadelen på 5300 meter.

DSC00540

Alltid like kul på tur.

DSC00549

Spisepause før vi går ned igjen fra midten av Lenz rock (cirka 4600? meter)

Dag 6.
Hviledag. Eller vaskedag. Jeg finner meg ei diger tønne med vann og skrubber ned hver eneste del av kroppen. Også setter jeg på meg ei bukse jeg ikke har vaska på seks dager.

DSC00572

Fra high camp.

Dag 7.
Toppstøtet starter 01.00 om natta. Jeg spiser det jeg orker og lager meg en liter med te. Det er alt av drikke jeg tar med meg opp. Det er poengløst å tvinge ned mer væske enn jeg har mage til. Det er også poengløst å måtte styre med tissepauser. Rundt halv fire kommer sola opp. Tidligere har jeg ikke likt å gå i mørket, men denne gangen setter jeg pris på det. Jeg finner ei god rytme med pusting og telling. Lyden av stegjern mot snø. Mørket. Det er beroligende. Jeg føler meg veldig bra. Jeg har god fart. På vei opp den siste biten mot sadelen begynner vi å oppleve ganske kraftige vindkast. Vind, vind er greit. Du kan lene deg mot den, bøye hodet, brøyte deg fremover. Det er værre når den med ujevne mellomrom kaster seg over deg. Jeg blir nervøs. Jeg blir redd for å falle, skli. Vi går fire og fire i tau sammen. Alle har isøks. Men, jeg er fortsatt nervøs. Det blir ikke bedre en time seinere når vi når sadelen. Vi kan ikke se noen ting. Klærne mine er dekt av frost. Og jeg skjønner at vi ikke får gå videre mot toppen her i fra. Da har det gått ni timer siden vi gikk fra high camp. Jeg er i god form og det er frustrende at det er været, og ikke kroppen, som sier stopp. Vi blir sendt inn i ei nødbu der vi sitter sammen med noen andre som kom frem til sadelen litt før oss. Der sitter vi i to timer, fryser, sover, diskuterer muligheten for å gå opp igjen et par dager seinere. Så går vi ned igjen på sørsida. Fire og fire i tau. Jeg ser fortsatt ikke lenger enn mine egne bein. Heile kroppen er tom og sliten. Men den går. Den går nedover. Mekanisk.

DSC00587

Toppen er i sikte (ish, det er den til høyre). Men fortsatt fleire timer unna.

DSC00592

Nødbu..

12-13 timer etter vi gikk fra high camp på nordsida kommer vi ned til high camp på sørsida. Vi kom oss ihvertfall over fjellet tenker jeg. Det er da noe. Det er da noe. Vi blir enige om å fortsette nedover til hotellet nede i dalen. Kinnene mine brenner. De er solbrente og litt frostbitte på samme tid. Jeg orker knapt gå, beina er fulle av gnagsår. Ved middagen diskuterer noen av oss muligheten for å forsøke å nå toppen igjen kvelden etter. Men jeg orker ikke.

DSC00598

Fra Baksan Valley, der hotellet lå.

DSC00593

Jeg ligger i hotellsenga å synes synd på meg sjøl og føttene mine.

Dag 8.
Jeg våkner opp klokka sju og har i søvne bestemt meg for å forsøke å nå toppen igjen samme kveld. Jeg maser på guiden og de andre. Det ordner seg utrolig nok med forsøk nummer to. Siden vi allerede er på sørsida, blir det fra sør denne gangen. Det blir for langt fra nord, jeg har ikke tid eller energi. Pakker sammen, reiser opp igjen til high camp på sørsida. Pakker en dagssekk til toppstøtet, spiser middag, forsøker å sove litt.

DSC00600

På vei opp til high camp på sørsida

DSC00603

Utsikt på Kaukasus fra high camp på sørsida

DSC00606

Snu deg 180 grader fra den flotte utsikten og du ser dette..

Dag 9.

Står opp klokka 01.00 og begynner et nytt forsøk på å nå toppen. Klokka 07.00 er vi på plass på toppen av Europa! 5642 meter! Det er litt antiklimaks, men jeg er fornøyd. Vi veiver med flagg, tar bilder, noen push-ups og drikker vodka. Også går vi ned igjen. Siden jeg var godt akklimatisert fra forrige toppstøt gikk turen veldig greit. Jeg sleit litt med kvalme, men ikke av den typen jeg bruker å oppleve i høyden. Mer av typen kroppen er så jævli sliten. Vi er nede igjen i high camp klokka 10.00. Vi er så raske at vi er den andre gruppa på toppen. Vi møter den dårlig akklimatiserte sørside zombie-gjengen på vei ned igjen. Det føles så deilig å være tidlig ute, tidlig nede og i god form!

DSC00621

Utsikt til nødbua vi satt i (oransj dott)

DSC00632

På vei mot toppen fra sadelen.

DSC00635

Fremme! Elbrus 5642 meter, Europas høyeste fjell.

DSC00642

Et forsøk på å fange den fantastiske utsikten, men det var vanskelig.

Også bærer det avgårde tilbake til Kislovodsk.

Om det skulle være av interesse for noen så reiste jeg med Elbrustours. Jeg er kjempe fornøyd! Vi fikk verdens beste guide Ksenia. Turen var godt organisert. Jeg anbefaler også å gå for nordruta. Bedre akklimatisering, finere rute. Og ikke undervurder Elbrus, det er ingen søndagstur.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *