Så det var 2015

Jeg har akkurat lest Uvitenheten av Milan Kundera. «Tilbakekomst heter på gresk nostos. Algos betyr lidelse. Nostalgi er altså den lidelsen som skyldes et utilfredsstilt begjær etter å komme tilbake.» Hjem dit jeg er oppvokst kan jeg alltid dra. Der står tiden stille. Til en hverdag i hverdagen som ikke forandrer seg.

Jeg har alltid tenkt på nostalgi som lengsel etter fortid. En fortid som består av øyeblikk. Begjæret og lengselen etter å få oppleve noen av disse øyeblikkene igjen, til tross for at jeg vet at minnene mine lurer meg og at disse øyeblikkene var uviktige når jeg opplevde dem, men allikevel nå, i dag, er de blitt viktige, og jeg lengter etter dem.

Det finnes ingen logikk i det.

Jeg tenker på alle øyeblikkene jeg lengter tilbake til fra 2015. Øyeblikk av frihet, lykke, forståelse, begjær og mangel på pust.

Det er ikke mer å si om 2015 nå. Jeg har ikke mer jeg vil si. Enda et år, enda en byggekloss i det som en dag kanskje blir et liv, et menneske, men som i dette øyeblikket bare er meg.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *