Vanære

Jeg leser Coetzee’s Vanære igjen.

Vanære. Skam; æresløshet. Bli til vanære. Komme til vanære.

Det er mye vanære i Vanære.

Også er det mandag. Jeg våknet opp til tåke, snø, grått, en time senere en planlagt. Alarmklokka ringer trofast hvert tiende minutt til ingen nytte. Det er definitivt mandag.

Jeg leste Vanære for første gang for et år siden. Min søster anbefalte den så hardt at jeg dagen etterpå gikk inn i en bokbutikk i Oslo å kjøpte den. Denne må jeg eie, tenkte jeg. I tilfelle den er så god som hun sier. Da vil jeg lese den igjen. Og det er akkurat det jeg gjør.

Det er den andre gjenlesningen i år. Jeg planla fler. Men uleste bøker virker alltid mer spennende. Jeg titter på dem og tenker «Hva skjer i deg da?». Jeg har lest mange bøker som fortjener å gjenleses. Den andre gjenlesningen er «Lolita». Nabokov beskriver apetær (piketær) i ordrike vendinger. Ei ordrik bok. Etter å ha lest den første gang likte jeg boka. Jeg leste den etter å ha sett filmen, som jeg også likte. I år leste jeg boka først. Også så jeg filmen. Denne gangen likte jeg ikke boka, men jeg fortsatte å like filmen. Det gikk opp for meg at de har lite tilfelles. Der filmen kan minne om en kjærlighetshistorie, er boka vond å lese. Det er en del vanære i den boken også. Skam. Bli til vanære.

Jeg har begynt å forstå at det å lese bøker er en kunst i seg selv. Å forstå, føle, få innsikt, bli beveget av en bok kan og kanskje må læres. Etter å ha lest meg igjennom mange gode bøker av gode forfattere dette året har jeg lært noe? Vil Vanære gi meg noe den ikke ga meg i fjor?

 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *