En gammel kjærlighet

Hjertet mitt hopper over et slag, han er like kjekk! Jeg snakker selvfølgelig om Neo i The Matrix. The Matrix var en av mine favoritt filmer når jeg var yngre og jeg var opp etter øra forelsket i Keanu Reeves (still am). Jeg har hatt The Matrix liggende en stund nå og i går busa jeg meg til på sofaen for å se mesterverket.

For å si det slik: The Matrix er ikke det mesterverket det en gang var. Filmen kan ikke ha forandret seg, så da må det være meg. Hvilke andre filmer er ikke bra lenger tro? Tankene spinner rundt og jeg roter meg selvfølgelig inn i dem alle sammen. Det koker i hjernecellene (det alltid det når jeg tenker for mye). Hva om jeg en dag ikke liker ostepop lenger? Hvem er jeg? Hvor er jeg? Hvorfor er jeg her?

Dårlig eller ikke, tanken «Hvorfor er jeg her?» passer ikke inn etter å ha sett The Matrix (eller etter å ha lest Sofies Verden).

Så nå sitter jeg her å funderer på hvordan jeg kan vite at noe er ekte og hva meningen med livet er. (Og hadde verden blitt overtatt av maskiner, hadde det vært så ille å vært fanget i «The Matrix»?)

En ting er sikkert. Neo er like kjekk. Selv om noen ting forandrer seg – er det andre ting  som ikke gjør det. Og forandring i seg selv er vel en av meningen med livet er det ikke?

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *