Buksepreik

Jeg blei syk også to sesonger av Project Runway. Nå har jeg har lyst til å sy min egne bukser. Jeg tenker hvor kult hadde det ikke vært om jeg kunne sy mine egne klær? T-skjorte med kiwi og bukse med gauper.

Men jeg kan ikke sy.
Jeg eier ingen symaskin.
Og jeg har ingen fritid.

 

Poler og ingen gjennomsnitt

Dette skulle egentlig være innlegg om poler og gjennomsnitt. Jeg er jo over gjennomsnittet opptatt av begge deler. Men jeg droppet gjennomsittet. I dag blir det bare pol. Et ganske langt innlegg om pol.

I det siste har jeg tenkt en del på Nordpolen, mest fordi jeg har lest Børge Ouslands «Alene over Nordpolen». Ei bok om ensomhet, utfordringer og is. Masse is. Masse skruis. Skruis er sjøis som er brukket opp og presset sammen av sjø og vind. Flakene tvinges opp på hverandre og lager skrugarder, hauger med isklosser, massive hauger. Etter å ha lest boka har jeg skjønt at å dra pulk over skruis er slitsomt.

Camp i skruisen. (Børge Ousland/ReachYourGoals.no)

Den jævla skruisen. (Børge Ousland/ReachYourGoals.no)

Men tilbake til pol.

Nordpolen er jordens nordligste punkt, den befinner seg i Nordishavet og fast grunn finner du først 4807 meter under vannet. Ser du ei råk ikke ta sjansen, eller gjør som Børge Ousland og bruk gummidrakt. Å dra på gummi er alltid lurt. Selv på Nordpolen.
Sydpolen er jordens sydligste punkt og ligger (for øyeblikket) på det antarkitske kontinent. Nordpolen er altså hav omringet av land og Sydpolen er land omringet av hav. Jeg har alltid tenkt at det er spesielt interessant, uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor.

På Nordpolen bor det isbjørner. Store hvite bjørner. Nordpolen ligger å vader i Nordishavet og er ekstra utsatt for klimaendringer. Temperaturen i Arktis øker og sjøisen smelter. I 2012 var isutbredelsen 760 000 kvadratkilometer lavere enn i 2007. Det er masse is det! Dette gir en drastisk reduksjon i leveområdet for isbjørn og havnivået heves. Ta deg tid å lese litt mer om det her. Klimaendringer er ikke tull, selvom Siv Jensen kanskje er uenig med meg i det.

Isbjørner på Nordpolen (Sue Flood/The Telegraph)

Isbjørner på Nordpolen. Fordi det er der de bor. (Sue Flood/The Telegraph)

Jeg vil også gjerne rette opp i en vanlig misforståelse (spesielt blant barn) om at Nordpolen eies av julenissen. Nordpolen er internasjonalt farvann. Vi er fem land som har en kontinentalsokkel som strekker seg mot Nordpolen: Norge, Russland, Canada, USA og Danmark. Rett ved Nordpolen, under isen, ligger en 1800 kilometer lang undersjøisk fjellkjede, Lomonosovryggen. Spørsmålet som avgjør eierskapet er hvilken kontinentalsokkel den ryggen tilhører. Det er jeg (og de fleste andre?) fortsatt usikre på. Russerne dro ned dit med ubåt i 2007 og plantet et flagg, uten at det endret noen ting.  Antarktika (Sydpolen) blir brukt til forskning og aktivitetender nede styres av Antarktistraktaten. Ingen eier Sydpolen, men flere land har altså satt opp forskningsstasjoner der. Litt mer fredelig der altså.

Det hender seg jeg sjekker værvarslet på polene. I dag for eksempel er det null grader på Nordpolen og minus 45 grader på Sydpolen. Gjennomsnittlig vintertemperaturer på Nordpolen er -40 grader og -60 grader på Sydpolen. Sydpolen har ørkenklima og opplever nesten aldri nedbør. Høyeste fjell på Sydpolen er Vinson Massif på 4892 meter. Vinson Massif er den av de «seven summits» (noe jeg også tenker mye på).

Å vei til toppen av Vinson. (The World Mountain

På vei til toppen av Vinson, det ser kaldt ut. (The World Mountain)

Første mann på Sydpolen var Roald Amundsen. Han plantet ett norsk flagg på sydpolpunktet den 14. desember 1911 og ble dermed førstemann til Sydpolen etter et dramatisk kappløp med Robert Scott og hans ekspedisjon. Hvem som nådde Nordpolen først er det litt mer uenighet om. For eksempel hevdet både Peary og Cook å ha nådd polpunktet (1909/1908), men dokumentasjonen på det er dårlig. Børge Ousland har gått dit tre ganger og han er dokumentert det i bokform. I 1990 gikk han og Erling Kagge til Nordpolen fra Kanada som de første uten å motta forsyninger underveis. I 1994 gikk Ousland alene til Nordpolen uten forsyninger fra Nord-Sibir og 2006 gikk han liksågodt tvers over Nordpolen fra Russland til Kanada. Sistnevnte er det han skriver han om i boken «Alene over Nordpolen».

Når jeg leser slike bøker får jeg fryktelig lyst til å spenne på meg de smørefrie skiene mine fra XXL og krysse Nordpolen selv. Men så husker jeg at jeg er mørkredd, avhengig av ostepop og ikke kan en døyt om å overnatte ute om vinteren. Jeg hater å fryse. Jeg hater å være sulten.

Alltid. (Wine and Cheese (Doodles))

Ja, kanskje best å chille litt? (Wine and Cheese (Doodles))

På den andre siden er jeg veldig glad til å synes synd på meg selv fordi jeg har det så fælt og deretter lide heroisk i stillhet. Avgjørelsen er altså ikke lett. Ikke at det spiller noen rolle. Det er ikke billig å reise til Nordpolen eller Sydpolen Heldigvis går ikke polene noe sted. Eller, jo det gjør de faktisk. De flytter seg litt hvert år.

Og dermed laget jeg mitt eget pol meme.

Og dermed laget jeg denne.

 

 

Fantastisk

Kløpinne og skohorn.

Å klø på ryggen. Å klø akkurat der det klør. Ikke fem centimeter for langt til venstre og en halv knytteneve for høyt opp. Kløing. Med kløpinne klør jeg best selv. For selvom du kanskje er en habil kløer er jeg sikker på at du ikke kan klø like godt som en kløpinne klør. (Forhåpentligvis har du andre evner. Hvem du nå er.)

Å sette på sko Det er slitsomt det. Det er dørstokkmila. Å få satt på seg skoa. Men med skohorn! Med skohorn er det så kos å sette på sko at jeg innimellom setter på meg sko bare fordi det er så gøy. Ingen bøying, ingen lirking, ingen knyting, ingen banning, Bare kosing.

 

Betingelser

Jeg har lest syv bøker i år. Det gir et foreløpig snitt på 0.47 bøker i uka mot 1.17 i fjor. Jeg vet velger å tro de ikke kan sammenlignes. Forventet antall leste bøker i uka gitt at jeg ikke skriver master mot forventet antall leste bøker i uka gitt at jeg skriver master. Betinget forventning. Betinget sannsynlighet. Betinget risiko.

conditional_risk

Når jeg blir gammel skal jeg bosette meg i ei hytte på fjellet sammen med et par års forbruk av ostepop og bøker. Må finne et sted som oppfyller følgende krav (lyse grønt)

JELLOGGAUP

men hva er sannsynligheten for det?

 

 

Me gustan los gatos

Jeg prøver å lære meg nye ting. Som folkeskikk, å stå på hodet, twerking, koding og .. spansk. Jeg har prøvd i litt over et halvt år nå – med varierende hell.

Det er da fælt så mye arbeid det er å lære seg et nytt språk!

Etter sommeren tenkte jeg at spansken min var på et nivå jeg kaller «samtale». På dette nivået antar jeg at jeg kan føre en vanlig lett samtale om vanlige ting på spansk.

Inne i hodet mitt foregår det slik:

  • ¿Cuántos gatos tienes? (Hvor mange katter har du?)
  • Tengo dos gatos. Mis gatos es negro. 
    (Jeg har to katter. Kattene mine er svarte)
  • Me gustan los gatos. (Jeg liker katter)
  • Yo también. (Jeg også)

Det virker jo greit nok. Problemet oppsto når jeg møtte noen som ikke vil snakke om katter, ikke har katter, har katter som ikke er svarte eller ikke liker katter.

Etter å ha forsøkt (uten videre hell) å føre et par samtaler med spansktalende personer i høst (om katter) har jeg bestemt meg for å revurdere nivået på spansk-kunnskapene mine. Neste gang noen spør hvilke språk jeg snakker skal jeg si «norsk, engelsk og katte-spansk».

Dette gjorde meg bare enda mer gira på å lære meg mer spansk sånn at jeg kan snakke om andre dyr jeg liker og mat. En av tingene jeg har bestemt meg for gjøre å år er å komme meg opp fra nivå A1 (kommunikasjon på et grunnnivå) til B1 (lav-medium nivå).

 

 

 

Sjiraffen skal på eventyr igjen

Denne bloggen er inne i sitt femte leveår. Den oppdateres sporadisk. Ofte ikke det en gang. Jeg savner å skrive. Jeg har blitt dårligere til å skrive. Jeg stokker ikke ordene like bra som før. Rettskrivningen som i utgangspunktet ikke var mye å skryte av er blitt enda mindre å skryte av. Så hvorfor ikke skrive mer? Hvorfor ikke prøve å puste litt liv inn i «En sjiraff på eventyr»?

Jeg har blogget i over ti år. Når jeg først startet eksisterte ikke ordene «blogging», «blogg» eller «blog». En blogg sånn som vi kjenner den i dag er mer en etterkommer etter forskjellige online-dagbok tjenester en «weblog» som er opprinnelsen til ordet. En weblog – et ord som består av to ord web og log – var en weblog. Et sted der du oppdaterte besøkende på nettsiden din om hva som hadde skjedd siden sist. Typisk «20.03.2003: Lagt til ny side under «Bilder». Den heter «Katter» og har bilder av kattene mine. 23.03.2003: Lagt til nytt dikt i kategorien «Tekster». Klikk her for å lese det.»

Sånn startet jeg også. Jeg opprettet min første nettside på Expage.com i 1999. Den het «Kizzyz Pallaz». Jeg kodet den selv med grunnleggende HTML. For de som husker det. Kunnskapene mine var sånn cirka <a href=»»></a>, <img=»»></img>, <table><tr><td></td><td></td></table>, <b></b>, <font color=pink> og min favoritt <marquee>Kul dings som beveget på seg</marquee>. Et par år senere kjøpte jeg mitt eget domene som het painsane.net. På den tiden hadde jeg rukket å lære meg en god del mer html, css og php. Jeg kodet alt fra scratch og det tok sabla mye tid. Og var sabla mye gøy!

Et par år senere oppdaget jeg WordPress. Tanken på å slippe å gå inn i hvert enkelt dokument for å kode om hver gang jeg ville publisere noe eller endre på det var fristende. I førsten modifiserte jeg både kildekoden og temaene jeg brukte. Jeg designet temaer med Adobe og tilpasset dem. Etterhvert raste utviklingen i fra meg og jeg fikk andre interesser.

Jeg har glemt mye av det, men mange av de enkle kodene sitter i fingrene like godt som de gjorde for 15 år siden. Nå har ikke jeg tenkt å gjenoppta eller oppfriske den interessen. (Eller ihvertfall ikke for denne typen koding. Derimot har jeg tenkt å lære meg MATLAB). Men takket være WordPress trenger jeg heller ikke kunne det for å ha en blogg, eller personlig weblog som jeg liker å kalle det – gammel som jeg er.

Tanken er å skrive et par bokanmeldelser innimellom og få lagt ut et innlegg i uka.

Sjiraffen skal på eventyr igjen!