Menneske

Jens Bjørneboe skreiv «Det å være barn, det er også en måte å være menneske på.» . Jeg tenker at det å være meg, det er også en måte å være menneske på.

For det er vel ikke slik at det er en måte å være menneske på som er mer riktig enn en annen?

Hvem er jeg?

Jeg vil også være poppis og svare på spørsmål om meg sjøl. Bli bedre kjent med mennesket bak sjirafen. Hvem er jeg…?

I vennegjengen
.. er jeg særingen.

På treningsenteret
.. er jeg den som aldri har på sko.

I butikken
.. er jeg sulten.

På morgenen
.. er jeg trøtt.

 I telefonen
.. er jeg sjelden.

På skolen
.. er jeg den som ikke sitter stille.

På stranden
.. leser jeg ei bok og snakker om steking.

I solen
.. er jeg varm, hvis det er sommer.

På kjøkkenet
.. gjør jeg ikke mye.

På snapchat
.. er jeg ikke.

På instagram
.. poster jeg bilder.

På facebook
.. poster jeg bilder fra Instagram.

På tivoli
.. er jeg først i kø.

I en begravelse
.. klarer jeg heller ikke å sitte stille.

På julaften
.. spiser jeg minst tre marsipangriser og åpner pakker.

På nyttårsaften
.. spiser jeg sikkert også alt for mye og glaner på raketter.

På date
.. sier jeg sære ting.

På bussen
.. leser jeg ei bok.

I bilen
.. hører jeg på Meat Loaf og er redd for friviller.

Da jeg var Å-kjendis

Jeg tenkte på mine fem minutter med berømmelse i dag mens jeg sykla. Det er tre.

  1. Når jeg spilte huldra i et skuespill om Finnskogen og det ble filma av NRK. Jeg var 10 (eller noe slik) og spilte sjølveste huldra.
  2. Den gangen jeg blei intervjua av lokalavisa fordi jeg skreiv en blogg om meg sjøl og baderingsjiraffen min Ulf. Vi fikk ei dobbeltside.
  3. Øhhø. For et par år siden da jeg stilte opp for et «free the nipple» stunt på Instagram. Det blei fort poppis.

 

Dette er meg og Ulf. Klare for stranda. (Bildet er gammalt, skikkelig gammalt)

Spørsmål og et svar

Seks dager til nytt år. 2017, året jeg blir tretti.

Hva innebærer det? Jeg har mange viktige spørsmål.

Hvor lenge er det til jeg ikke lenger passere blyanttesten?
Blir livet automatisk kjedeligere når man er i trettiåra?
Hva forventes av meg?
Tar det like lang tid å gå fra tretti til førti som det tok fra tjue til tretti?
Vil det være like traumatisk?
Når jeg våkner opp på trettiårsdagen min, vil livet passere meg i revy?
I såfall, hva kommer jeg til å få se da?

Har det noe å si?

Når får jeg grått hår?
Synes kidsa jeg er eldgamal?

Er jeg eldgamal?

Hvor kommer ordet eldgamal fra?

Svar: Fra elde + gamal, der elde kommer fra «å eldes» (altså bli eldre). Et synonym til eldgamal er urgamal.

(Leste et meme som sa at det trettiåra omtales som «dirty thirty», det kan jeg leve med)

Samtale

Innimellom hvis jeg skulle hatt en samtale med andre om hva som finnes i bokhylla og hva jeg liker å lese ville det lignet litt på dette.

Tja. Nja. Jeg liker å lese skjønnlitteratur. I år har noen av favorittene vært Gabriel Garcia Marquez, Milan Kundera, Karl Ove Knausgård, Sofi Oksanen, Anne B. Ragde og Mikhail Bulgakov. Han er morsom han. Sovjet satire, det er gøyale greier.

«Fatelessness» ja den har jeg lest! Sett? Hva mener du med sett? Film? Nei, den har jeg ikke sett. Er det en film altså? Om jeg så Les Miserables med Anne Hathaway? Nei. Jeg leste boka da, i mars. Hun synger veldig pent sa du?

Ja også leser jeg en del historie. Hovedsaklig nyere europeisk og sentral asiatisk historie. Også litt Midt Østen og kanskje litt Nord Korea. Andre verdenskrig, Sovjetunionen og Jugoslavia er favoritter. Gulag vettu, det er spennende greier!

Hæ? Er du ikke enig? Har du ikke «Gulag Arkipelet» av Aleksandr Solzhenitsy i bokhylla? Vet du ikke hva det er? Det er en bok om Sovjetunionens arbeidsleirer, bare 2000 sider, tre volum? Ringer det ingen bjeller? Hva med et leksikon over holocaust? Du har ikke det heller?!

Selvfølgelig er Sovjetunionen og Jugoslavia på globusen. Jada, jeg vet de ikke eksiterer lenger. Men hva i all verden skal jeg med en ny globus egentlig? Er ikke det litt kjedelig? Vent litt, jeg har et gammelt atlas over utviklingen under andre verdenskrig her et sted hvis du vil se…

Om jeg kan anbefale en bok? En av de her? I bokhylla altså? I fra begge til sammen? Eller bare denne bokhylla? Du mener kanskje fra denne hylla spesifikt? I såfall den, den og den. Og den selvfølgelig. Denne er også bra.

Hva det er? Ser du ikke det? Det står jo på den? Den lille boka med store peniser? Hvorfor jeg har den? Øh, hvorfor ikke?

Ja. Noe sånt.

 

 

 

Halla bloggen!

Blogg, kort for ‘web-logg’, form for personlig journal som publiseres på internett (Store norske leksikon).

Jeg har vært «blogger» i 15 år. I 1999 lære jeg meg html og kodet min første nettside. Et år senere lære jeg meg css og php. Jeg kodet en ganske omfattende nettside med mange undersider. For hver underside jeg la til oppdaterte jeg «web-loggen» på frontsiden sånn at de besøkende skulle vite at det hadde skjedd noe nytt. For cirka ni år siden oppdaget jeg WordPress og byttet fra å kode nettsider for hånd til å benytte meg av det.

Denne bloggen, «En sjiraff på eventyr» med domenet sjiraffpaeventyr.net, har eksistert i snart fem år. Før det holdt «En sjiraff på eventyr» til på kinefine.com.

Jeg har en baderingsjiraff (som heter Ulf) som jeg kjøpte for 7-8 år siden. Han var med overalt i et par år. Det er derfor bloggen heter  «En sjiraff på eventyr». Ulf eksisterer fremdeles, men er ikke med på like mange eventyr. (Akkurat nå ligger han oppi en flytteeske et sted i påvente av flytting til høsten).

Sier forresten de kule kidsa fremdeles «Halla»? Eller er et like utdatert som web-logg?

Uansett, her er en video med bilder av Ulf og meg fra vår glanstid der vi presenterer den ultimate party-musikken. Jeg kan fastslå at musikksmaken min ikke har endret seg det døyt på 7 år.

 

 

 

 

Den vedvarende flyten

Så gikk det plutselig to måneder til eksamenslesning og semesteroppgaver. Så er det plutselig over og jeg har fri i 1 og 1/2 uke før det siste del av undervisningenen og siste eksamen for vårsemesteret fullføres i juni. Så plutselig etter det har jeg fri i over en måned.

Det er et antiklimaks. Når det står på som «værst» og jeg står opp klokka fem om morgenen for å få lest litt ekstra før dagen starter tenker jeg på alt jeg har lyst til å gjøre men ikke har tid til å gjøre. Alle bøkene jeg vil lese (og det er mange). At jeg savner å bevege meg mer (for det gjør jeg, treningen blir sporadisk og mye mindre enn jeg er vant med i disse periodene). At jeg vil sove lenge. Se på Criminal Minds. Bare slappe av. Jobbe mer med det spanske språket. Når tiden sliter med å strekke til er det naturlig at det er mine intresser det blir minst tid til. Og det er greit. Jeg har en  tydelig prioriteringsliste inne i hodet mitt vi følger i hverdagen som fungerer som ei rettesnor når det er hektisk. Sånn må det være.

Også er perioden ferdig og jeg har tid igjen.

Jeg leser bøker. Mange bøker. Men jeg er egentlig ikke glad i å sitte rolig for lenge. Det passer jo bra. Jeg har jo savnet å bevege meg er. Ti sett med ti repitisjoner knebøy høres så gøy ut når jeg ikke har tid til lange treningsøkter, men det er aldri gøy – jeg synes aldri det er gøy når jeg gjør det, jeg glemmer det. Jeg kan sove lenge. Men jeg har også glemt at kroppen min ikke liker å ligge lenger en til halv åtte og protesterer med all slags ubehag når jeg prøver på det (fy kroppen, du ekke så gammel, ta deg sammen). Det samme gjelder forsåvidt å ligge å se på tv. Den liker ikke det heller. Så jeg jobber med litt spansk. Men spanske verb er traust i flere timer det også. Dagen har for mange timer til tross for at jeg har et hav av intresser å fylle den med.

Så jeg klager fælt (til meg selv for det meste) når jeg har nok å gjøre. Også klager jeg fælt (til meg selv for det meste) når jeg ikke har nok å gjøre.

Innimellom holder arbeidsnivået seg på flyt-nivå. Og da er jeg i mitt ess! Akkurat nok å gjøre på skolen til at jeg har tid til 4-5 medium korte treningsøkter i uka, lese en bok eller tre i måneden, pugge litt spansk hverdag, se på Criminal Minds på kveldstid, sove til halv åtte  og slenge med på sofaen å se på barnetv med guttungen. Akkurat slik jeg liker det!

Jeg har aldri forstått meg på folk som liker å ha mye fritid. For meg blir det bare superstress. Enda mer stress en når jeg nesten ikke har fritid i det hele tatt. Jeg liker den vedvarende flyten man får når man har akkurat nok å gjøre.

Hvorfor leser jeg bøker?

Et av de rareste spørsmålene jeg får er «Hvorfor leser du bøker?». Det er så rart at det føles retorisk. «Øhm, hvorfor spiser jeg mat?», «Hvorfor pusser jeg tennene?», «Hvorfor sover jeg i ei seng om natten?», «Hvorfor leser jeg bøker?». Jeg får lyst til trekke hodet bakover, lage dobbelt hake, presse frem det sprø-øyet, slå vedkommende lett i bakhodet og si «hvorfor leser du IKKE bøker?». Jeg gjør ikke det altså. Bøker (og min søster) har tross alt lært meg et og annet om folkeskikk.

Det korte svaret er cirka sånn:

Fordi jeg kan. Fordi jeg vil. Fordi jeg liker det.

Det lange svaret derimot…

Jeg leser bøker fordi…

Bøker setter ting i perspektiv og lar meg få innblikk i en verden jeg aldri ville kjent til ellers. Det er ikke en dårlig dag en god bok ikke kan ta knekken på.

«You think your pain and your heartbreak are unprecedented in the history of the world, but then you read.” — James Baldwin.

Bøker  stimulerer meg til å stille spørsmål jeg aldri ville stilt ellers. De gir meg et ønske om å finne svar. Bøker utfordrer hvordan jeg ser verden og tvinger meg til å tenke nye tanker på nye måter.

«If we encounter a man of rare intellect, we should ask him what books he reads» – Ralph Waldo Emerson

Å lese bøker utvikler meg som person. For å forstå alt jeg ikke forstår. Og lære alt jeg ikke kan (som er jævli mye).  For å vokse meg inn i huden min og potensialet mitt. Jeg har en aktiv fantasi. Å lese bøker stimulerer den.

«Reading is to the mind what exercise is to the body.» – Joseph Addison

Jeg leser bøker for å elske, gråte, le, hate, sørge og føle. For å leve. Innimellom gjør bøker så vondt å lese at det kjennes ut som et slag i magen. Andre ganger kan jeg knapt sitte rolig av begeistring, lidenskap, glede og spenning!

books

Bøker er underholdning og tidsfordriv. Jeg bruker en del av fritiden min på ting jeg liker å gjøre med ingen annen motivasjon en at det er gøy. Å lese bøker er en av dem.

«It is what you read when you don’t have to that determines what you will be when you can’t help it» – Oscar Wilde

Jeg liker lukten av dem. Følelsen av dem. Tanken på alt det som befinner seg inni.  Er det ei bok jeg har villet lese lenge føles det ut som jul og bursdag på samme tid. Er det en god bok klarer jeg ofte ikke legge den fra meg før jeg har lest hele.

Bøker oppsluker meg. Gir meg et pusterom fra virkeligheten og lar meg bruke all energien min på å konsentrere meg om en ting. En person. Et tema. Det er avslappende og befriende. Og nødvendig for å ikke bli sprø.

Bøker gjør meg trygg.

«Great books help you understand, and they help you feel understood» – John Green

Til slutt:

«There are many little ways to enlarge your child’s world. Love of books is the best of all» – Jacqueline Kennedy Onassis

 

Fem forfattere fra barndommen som skapte den lesehesten jeg er i dag

Jostein Gaarder

jg

Jostein Gaarder er en norsk forfatter som tar for seg filosofiske temaer i sine barne og ungdsomsbøker.  Bøkene hans fikk meg til å tenke, undre og stille spørsmål.  Gaarder tar opp vanskelige tunge temaer på en god måte. Mine favoritter er «Sofies verden», «I et speil, i en gåte» og «Froskeslottet».

«Sofies verden» (1991) er en ungdomsroman om filosofiens historie. Hovedpersonen Sofie Begynner uventet å motta mystiske brev med filosofiske spørsmål. Brevene utvikler seg etterhvert til et kurs i filosofiens historie. Sofies verden var verdens mest solgte roman i 1995 og betegnes som den største norske litterære suksessen noensinne! Har du ikke lest den – er det på tide. Jeg vurderer å lese den en gang til – fordi det er på tide.

«I et speil, i en gåte» (1993) er en barne- og ungdomsroman. Boka handler om den lille jenta Cecilie som har kreft. Døden er et sentralt tema. Boka følger henne gjennom de siste månedene i livet hennes. Cecilie har vanskelig får å godta at hun har kreft og snart skal dø. Plutselig når ingen andre er tilstede dukker engelen Ariel opp. Sammen har de en rekke personlige samtaler om blant annet døden og andre filosofiske og religiøse temaer rundt den.

«Froskeslottet» (1988) er en fortelling om Kristoffer og hans eventyrlige opplevelser i landet på den andre siden av luften. I fortellingen blandes drøm og virkelighet sammen. To verdener møtes og ingenting er slik som Kristoffer tror.

Ole Lund Kirkegaard

otto

Ole Lund Kirkegaard er en dansk forfatter og har skrevet to av de morsomste bøkene jeg noen gang har lest! Jeg humrer i det ikke-eksiterende skjegget mitt bare jeg tenker på dem.

«Gummi-Tarzan» (1975)  handler om en liten gutt som blir kalt Gummi-Tarzan men som egentlig heter Ivan Olsen. Ivan Olsen får masse juling og innimellom buksevann. En dag møter Ivan en vaskeekte heks og da begynner saker og ting å skje.

«Otto er et nesehorn» (1971) handler om en gutt som heter Topper som finner en magisk blyant. Alt han skriver med blyantet forsvinner igjen.  Topper et kjempedigert neshorn på tapetet i stua som han kaller Otto, men i stedet for å forsvinne blir Otto lys levende. Hva gjør man egentlig når man plutselig har et gult, digert og kjempesultent neshorn i stua? Og hvordan får man det ned fra tredje etasje?

Roald Dahl

eks

Roald Dahl er en britisk forfatter med norske besteforeldre. Han skrev flere kjente barnebøker og flere (mer ukjente) bøker for voksne. Roald Dahl er kjent for sin svarte humor. Jeg har til gode å lese ei bok han har skrevet som jeg ikke likte, men for å gjøre det så enkelt som mulig trekker jeg bare frem to.

«Heksene» (1983) handler om en gutt og bestemoren hans. Guttens foreldre er døde og han bor sammen med bestemoren i Norge. Bestemoren forteller masse historier om hekser slik at gutten skal kunne kjenne igjen en heks om han møter dem (blant annet har de ikke hår). Hekser hater barn og prøver alltid å kvitte seg med dem – det er derfor kjekt å kunne skille dem fra vanlige kvinner. En sommer reiser de på ferie. Hotellet de bor på er tilfeldigvis samlingsstedet for det heksenes topphemlige årsmøte. Heksene planlegger å forvandle alle barn i verden til mus!  Det blir opp til gutten og bestemoren å sette en stopper for planene!

«Charlie og sjokoladefabrikken» (1964) er en verdenskjent barnebok (og film – takk Depp’rn). Historien handler om lutfattige CHarlie som finner Willy Wonkas gullbilleten å blir invitert til å besøke sjokoladefabrikken hans. Oppfølgeren «Charlie og glassheisen» er like morsom (men mindre kjent). Den handler om Charlie, familien til Charlie og Willy Wonkas opplevelser i verdensrommet mens de reiser rundt i en glassheis.

R. L. Stine og «Grøsserene»

gross

«Grøsserene» (på amerikansk Goosebumps) er en amerikansk grøsserserie for barn som R. L. Stine skrev på nittitallet. Serien  handler om forskjellige barn som opplever skumle ting. De fleste bøkene inneholder en gåsehudskapende tvist på slutten.  Vær på vakt! Du vet aldri hva som kan skje i Grøsserene! R. L. Stine skrev også serien «Fear Street» som er en grøsserserie for ungdommer og er (i hvertfall i huekommelsen min) noe av de skumleste jeg har lest!

Carolyn Keene og «Frøken Detektiv»

frokend

Mitt første møte med krim. Nancy Drew er amatørdetektiv og hovedperson i bokserien. Nancy er 16 år, nysgjerrig og snubler alltid borti et mysterium som må løses. Hun er en egenrådig, modig og sterk kvinnelig karakter. I tillegg minnes jeg mysteriene som spennende og tidvis nervepirrende. Bøkene er skrevet av forskjellige forfattere under pseudonymet Carolyn Keen og ble oversatt til norsk  for første gang i 1941.

 

Ønskeliste

Til fatter’n som lurte på hva i ønsker oss til jul (og alle andre som synes vi fortjener en plass på nissens snille barn liste).

Brage ønsker seg:

  • Togskinner, togvogner og annet gøy til Brio togsettet sitt
  • Bøker. Gjerne av typen «lær og lese» eller om biler, lastebiler, tog, Kaptein Sabeltann og alt sånt treåringer synes er kult!
  • Klær (tåler ikke ull rett på kroppen, bruker størrelse 104 for øyeblikket)
  • Termos.
  • Malesaker

Jeg ønsker meg

 

  • Gavekort på sportsbutikk eller penger (eller bare noe av det nedenfor) så jeg kan anskaffe meg rulleskøyter, kunstløpsskøyter, ny sykkelhjelm, nye sykkelhansker, boblebukse, mer ulltøy, mer sokker og mer treningsklær (puh!).
  • Paiform (må ha pai på pi dagen)

og følgende bøker (norsk, engelsk – spiller ingen rolle)

  • Freakonomics – Steven D. Levitt & Stephen J. Dubner
  • Jødehat – Trond Berg Eriksen, Håkon Harket, Einart Lorenz
  • Sovjetistan – Erika Fatland
  • The Wolf og Wallstreet – Jordan Belfort
  • The coming of the third reich – Richard J. Evans
  • The Historical Atlas of World War 2
  • The Holocaust Encyclopedia
  • Edge of Eternity/På grensen til evigheten – Ken Follett
  • Ulikhetens Pris – Richard Wilkinson, Kate Picket
  • Adolf Hitler, ondskapens karisma/ The Dark Charisma of Adolf Hitler – Laurence Rees
  • Bak lukkede dører, Stalin, nazistene og Vesten / World War 2 Behind Closed Doors: Stalin, the Nazis and the West – Laurence Rees
  • Ikke ville se – Jan Guillou
  • Sult – Knut Hamsun

Vi sier heller ikke nei takk til: Klemmer, god mat, godt selskap, husgaupe, badeandbåt og bittelittegranne snø i vinter.