Likevekt og drager

Jeg føler for å skrive noe. Den setningen skrev jeg i går. Disse setningene skriver jeg i dag.

Balanse. Vektstang(system) for å holde noe i likevekt. Likevekt. Jevnt fordelt tyngde i ett eller flere legemer i forhold til et midtpunkt, balanse. System. planmessig sammenstilling eller oversikt, helhet ordnet etter visse prinsipper.

Tidspai. Tidshai. Mytteri.

En venn av meg anbefalte meg for fire år siden en film. «Du må se Dragetreneren!» sa han. «Det er en kjempebra film!». Jeg tok meg aldri tid til det, før i sist søndag. En sliten søndag, så vi benket oss på sofaen med kinderegg klare for film. «Jeg vil se på Spiderman!» sier guttungen. «Nei.» sier jeg. «Nå vil jeg se drager». «Spiderman» «Drager!» «Spiderman!!» «DRAGER!!». Jada, vi diskuterer slik. Jeg vant.

Jeg grein som en foss. Det er en av de fineste filmene jeg har sett. Jeg kommer til å bruke jula på å anbefale den til alle som gidder og ikke gidder høre på. «Dragetreneren, den må du se! Der en en kjempebra film det! Grein som en foss jeg.»

Det hjalp på balansen som om dagen er tungt fordelt mot jobb og skole, ikke kos og sofa. Systemet får vente til en annen dag.

 

 

Mandag

Etter å ha dratt rundt på «Opptegnelser fra et kjellerdyp» snart en måned leste jeg ferdig den i dag. Tynn bok, tungt innhold. Jeg skrev den opp på lista over bøker jeg har lest i år. «Opptegnelser fra et kjellerdyp» , bok nummer femtien. Femtien av femtito. Femtito er målet.

Jeg klikker meg inn på universitets nettsider for å lete etter masteroppgaver om effisiente markeder. Klør meg litt i hodet og bestemmer meg for at det er for seint på kvelden til å starte på noe nytt. Noe nytt i dette tilfellet er en tyve siders rapport om effisiente markeder. Jeg har ikke lyst til å leke/krangle/sloss med Excel i kveld. Egentlig ikke gira på noen konflikt. Hverken med tall, markeder, ord eller programvare.

Er det fordi det er mandag?

Jeg har i det minste hengt opp klesvasken. Jeg har tatt oppvasken. Jeg har ikke ryddet bordet. Eller vasket håret. To av skapdørene på kjøkkenet er åpne. Den feite katta har falt ut av sofaen. Det ligger en lapp på gulvet og en pappeske på kjøkkenbenken. Men jeg har ikke hull i sokkene.

Bokhylla er full av bøker jeg gleder meg til å lese. Øynene mine er litt tyngre en vanlig i dag.

Jeg er trøtt. Det er nok fordi det er mandag tenker jeg. Så bra da, at i morgen, da er det tirsdag.

 

 

Nei.. si det.

Siden du spurte.. om hva jeg gjør. Sånn kort oppsumert to helt vanlige dager i mitt liv:

I dag: Jobbet som øvingslærer i matematikk og statistikk, kranglet med STATA (distributed lag model hva ha hæ?), skrevet diskusjonsnotat om klimaøkonomi, hengt med Spiderman (aka fireåring i Spiderman-kostyme), sett på Spiderman (med fireåring i Spiderman-kostyme), tatt oppvasken, brettet klær, tatt en dusj, skrevet dette og sendt selfies av meg selv til folk.

I går: Stått motvillig opp fra senga, analysert risiko og avkastning i Excel, skrevet diskusjonsnotat om klimaøkonomi, satt meg ned 50 ganger med 42,5 kg på ryggen, hengt med tiger’n (aka fireåring som brøler), spist pølser, kjøpt cottage cheese, hengt opp klesvask, støvsugd (jeg er så kul), sett på intervju med Alexander Skaarsgård på Youtube (han er så kul) og sovnet på sofaen til Star Wars (Anakin why you so bad…).

 

 

Fjert i kurvstol

Klisjé.

Jeg liker synonymordboka.

Jeg er befippet. Betuttet og desorientert. Famlende og flakkende. Definitivt forvirret. Kanskje forfjamset og forskrekket? Fortumlet. Fortullet. Forvillet. Fortapt… Fjas. Helt hodegalen. Himmelfallen. Hull, hulter til bulter. Helt i ørska. Kaos, Kine kaos. Helt omtåket. Litt opphisset. Skal jeg overgi meg. Paff og perpleks. Planløst pusher jeg på. På lykke og fromme. Redselsslagen. Rotete. Ruskete i hodet og rådvill. Rørete. Sanseløs. Det er så surrete, susete. Jeg er svimmel og svimete. Tomler tankeløst tilfeldig rundt med tasten. Så ubesluttsom! Ting så ugreit, uklart. Uordentlig og uorganisert. Jeg, urolig, usikker, uskarp og usystematisk. Ute av meg. Vag. Vankelmodig. Jeg, vill og vimsete. Ør i hodet. Poff!

Jeg holder på med analyse av finansmarkeder i Excel. Og dette beskriver akkurat hva jeg føler.

 

Hva har skjedd i det siste?

Det er ganske akkurat en måned siden jeg sist skrev noe her. Da hadde jeg akkurat kommet hjem fra ferie, syntes forferdelig synd på meg selv og hadde fått en ørefik full av post-reiseblues. Post-reiseblues, den kjipeste blues’n.

Vi har flyttet (eller byttet leilighet som guttungen kaller det) og våre/mine fantastisk fine rød/rosa/lilla stripete gardiner er femten centimeter for korte. Det drit*r jeg i. Gardin får være gardin.

Jeg har kjøpt noe sånt som førti boker (og lest ti). Bøkene har begynt å spise seg innover i leiligheten fra alt som finnes av flater. Er det en ledig plass – forgudsskyld legg en bok dit. Når det først er lagt en bok dit, er plassen allerede opptatt og det eneste logiske å gjøre er å kjøpe flere bøker å bygge i høyden så ikke boken ligger der i sin enehet. Det ser bare tøysete ut. Bygg i høyden. Det passer forresten veldig bra siden gardinene våre er 15 centimeter korte fyller jeg bare på med bøker under helt til de sammen dekker vinduet.

Semesteret har startet. Også har jeg fått dilla på Hank Moody og Milan Kundera.

Til neste gang: Sneiks (eller slanges.. hva nå en det skal bety?)

Den vedvarende flyten

Så gikk det plutselig to måneder til eksamenslesning og semesteroppgaver. Så er det plutselig over og jeg har fri i 1 og 1/2 uke før det siste del av undervisningenen og siste eksamen for vårsemesteret fullføres i juni. Så plutselig etter det har jeg fri i over en måned.

Det er et antiklimaks. Når det står på som «værst» og jeg står opp klokka fem om morgenen for å få lest litt ekstra før dagen starter tenker jeg på alt jeg har lyst til å gjøre men ikke har tid til å gjøre. Alle bøkene jeg vil lese (og det er mange). At jeg savner å bevege meg mer (for det gjør jeg, treningen blir sporadisk og mye mindre enn jeg er vant med i disse periodene). At jeg vil sove lenge. Se på Criminal Minds. Bare slappe av. Jobbe mer med det spanske språket. Når tiden sliter med å strekke til er det naturlig at det er mine intresser det blir minst tid til. Og det er greit. Jeg har en  tydelig prioriteringsliste inne i hodet mitt vi følger i hverdagen som fungerer som ei rettesnor når det er hektisk. Sånn må det være.

Også er perioden ferdig og jeg har tid igjen.

Jeg leser bøker. Mange bøker. Men jeg er egentlig ikke glad i å sitte rolig for lenge. Det passer jo bra. Jeg har jo savnet å bevege meg er. Ti sett med ti repitisjoner knebøy høres så gøy ut når jeg ikke har tid til lange treningsøkter, men det er aldri gøy – jeg synes aldri det er gøy når jeg gjør det, jeg glemmer det. Jeg kan sove lenge. Men jeg har også glemt at kroppen min ikke liker å ligge lenger en til halv åtte og protesterer med all slags ubehag når jeg prøver på det (fy kroppen, du ekke så gammel, ta deg sammen). Det samme gjelder forsåvidt å ligge å se på tv. Den liker ikke det heller. Så jeg jobber med litt spansk. Men spanske verb er traust i flere timer det også. Dagen har for mange timer til tross for at jeg har et hav av intresser å fylle den med.

Så jeg klager fælt (til meg selv for det meste) når jeg har nok å gjøre. Også klager jeg fælt (til meg selv for det meste) når jeg ikke har nok å gjøre.

Innimellom holder arbeidsnivået seg på flyt-nivå. Og da er jeg i mitt ess! Akkurat nok å gjøre på skolen til at jeg har tid til 4-5 medium korte treningsøkter i uka, lese en bok eller tre i måneden, pugge litt spansk hverdag, se på Criminal Minds på kveldstid, sove til halv åtte  og slenge med på sofaen å se på barnetv med guttungen. Akkurat slik jeg liker det!

Jeg har aldri forstått meg på folk som liker å ha mye fritid. For meg blir det bare superstress. Enda mer stress en når jeg nesten ikke har fritid i det hele tatt. Jeg liker den vedvarende flyten man får når man har akkurat nok å gjøre.

Juljuljuljuljul

Det føles ut som en evighet til juleferie. Med en evighet mener jeg to eksamener og en mengde eksamenslesning. Dessuten har noen har stjålet sykkelen min. Jeg har ikke hatt tid til å barbere leggene på to uker (greit, latskap..). Piratbay har sluttet å fungere. Jeg har ikke hatt tid til julevasken (det er faktisk sant). Jeg har spist så mye ostepop at jeg ikke tror julekjolen passer lenger OG snøen har blitt erstattet med blank is (og fare for lårhalsbrudd). Men jeg klager ikke altså. Jeg sitter nemlig å dagdrømmer om alt jeg skal gjøre i jula!

Jeg presenterer herved årets juleplan:

juleplan

Hvorfor jeg IKKE hater vinteren

Fatter’n og Facebook informerte meg når jeg våknet opp i dag om at snøen hadde kommet. Tiddelibommelidei, eller noe sånt. (Jada, jeg sjekker selvfølgelig telefonen min før jeg titter ut av vinduet.)

Det var jo litt kjipt tenkte jeg. Jeg er ikke klar for snø. Jeg har ikke skiftet dekk på sykkelen enda. Selvfølgelig har jeg ikke det, jeg gjør jo ikke sånt før jeg absolutt må. Litt som med sluket på badet som oversvømte badegolvet i 1/2 år før jeg endelig fikset det. Og utelampen som fortsatt mangler lyspære på snart andre året. Påskepynten som fortsatt henger oppe. Også videre også videre.  Du skjønner tegningen. Det er en del ting jeg ikke gjør før jeg må. Bygd sånn. Tror jeg. Eller bare lat. Uansett, med vinteren kommer det også en liten liste over ting jeg ikke lenger MÅ.

  • Klippe plenen. Jeg kødder ikke. Jeg har i sikkert 2 måneder nå ventet på at snøen skal komme sånn at jeg ikke må klippe den. Den har blitt lang. Men nå er ventetiden over, det samme er plenklippe-sesongen.
  • Vaske vinduer. For det første er de av en eller annen grunn renere på vinteren. For det andre er det bare tull å gjøre i minusgrader.
  • Spise salat til frokost, lunsj og middag for å holde formen på grunn av mitt enorme kokosbolle og ostepop forbruk. Ingen ser den jævla formen gjennom tre lag med ull og boblejakke uansett

Andre fordeler:

  • Ingen lurer på om du er dødssjuk fordi du er bleik som et laken på vitneren.
  • Ingen lurer på hvorfor du heller vil sitte inne en fredagskveld å se på tv istedet for å danse rundt som en sommeryr nymfe i regnet med en øl i handen og kjolen i trusa.
  • Det er nesten innenfor å ta kvelden klokka ni, det er jo mørkt. Ekke det natta da liksom?
  • Kakaoforbruket øker med en gitt konstant Y, og det er okay. Det er vinter.
  • Det samme gjør ostepop forbruket.
  • Jeg kan bortforklare min tiende Irish Coffee med at jeg fryser og ikke at jeg er full.
  • Hårete legger -> Ekstra isolasjon.
  • Jeg kan ta i bruk den uberkule løve lua mi, som guttungen forsåvidt er ubersjalu på.
  • Sparer masse penger på is, som jeg kan bruke på kakao og ostepop.

Og sånn fortsetter listen.

Ingen grunn til å hate vinteren altså.