Hvorfor du blir blakk når jeg er syk..

Siden jeg har pådrat meg en mannlig versjon av forkjølelse og synes forferdelig synd på meg selv og hjernen min konsekvent nekter å la seg bruke til noe fornuftig. Har jeg brukt den til å bevise ved hjelp av økonomisk teori hvorfor du blir blakk når jeg er syk. (Klikk på bildet for større versjon)

jada

En liten forklaring: Jeg er så ille sjuk at mitt enorme forbruk av lommetørkler har skapt et skift i etterspørselen etter lommetørkler i lommetørkle-markedet. (Her forutsetter jeg at det produseres ett fast antall lommtørkler årlig. Jeg er dessuten så sjeldent syk at det ses på som en eksogen faktor) Dette enorme skiftet i etterspørselskurven har på sin side skapt enda ett skift i etterspørsel i markedet for stæsj og gjør at prisen per stæsj øker. Jeg antar at du har behov for x antall stæsj i måneden (uansett pris) og en fast inntekt. Jeg kaller prisen på stæsj for p og får følgende likning TI (tilgjengelig inntekt etter stæsj) = I-px. Når p øker reduseres TI.

Til slutt må jeg bare påpeke at dette på ingen måte holder vann. Men jeg utfordrer deg til å motbevise det.

Problemløsning: For lite påskeegg i år også?

Det er ikke så mye jeg kan forutsi, men to hendelser kan jeg forutsi med rimelig sikkerhet. 1) Tacolefsa blir alltid for full og 2) Påskeegget har aldri plass nok.

Så, hvordan løse det siste?

Jeg kalkulerte (etter øyemål-metoden selvfølgelig) volumet på alt jeg ønsker å fylle påskeegget mitt med. Summerte volumet, rundet det litt opp (mer godis…) og undersøkte hvilke dimensjoner av en ellipsoide som passet. Nedenfor er altså det ferdige resultatet med en grafisk fremstilling av hvordan påskeegget vil se ut.

paskeegg
Og folk man ikke for bruk for matematikk i hverdagen. Pøh!

Er møtte jeg problem nummer to. Dette blir et relativt stort egg med en høyde på 35-40 cm. Hvor får man tak i sånt? Finnes det noen nettsider der man kan bestille tilpassede påskeegg?

Fortsettelse følger..

 

Fremtidig økonom forklarer konsekvenslogikk – begrepsbruk i praksis

Det er ikke alltid like lett å vite hvordan man bør ta avgjørelser på en RASJONELL, FORNUFTIG, VERDIOPTIMALISERENDE måte. Jeg benytter meg ofte av konsekvenslogikk. Konsekvensene vurderes ut fra forutantagelser, analyser og kalkuleringer. Enkelt sagt: Hvilke konsekvenser får denne avgjørelsen?

Et enkelt spørsmål er nøkkelen. Spørsmålet kan og BØR brukes som en tommelfingerregel med veto.

Involverer resultatet ostepop?

NEI: Don’t do it! It ain’t worth it!
JA: Hell YEAH! Lets do it! It’s so worth it!

På to minutter løste jeg alle mine fremtidige problemer.