Poler og ingen gjennomsnitt

Dette skulle egentlig være innlegg om poler og gjennomsnitt. Jeg er jo over gjennomsnittet opptatt av begge deler. Men jeg droppet gjennomsittet. I dag blir det bare pol. Et ganske langt innlegg om pol.

I det siste har jeg tenkt en del på Nordpolen, mest fordi jeg har lest Børge Ouslands «Alene over Nordpolen». Ei bok om ensomhet, utfordringer og is. Masse is. Masse skruis. Skruis er sjøis som er brukket opp og presset sammen av sjø og vind. Flakene tvinges opp på hverandre og lager skrugarder, hauger med isklosser, massive hauger. Etter å ha lest boka har jeg skjønt at å dra pulk over skruis er slitsomt.

Camp i skruisen. (Børge Ousland/ReachYourGoals.no)

Den jævla skruisen. (Børge Ousland/ReachYourGoals.no)

Men tilbake til pol.

Nordpolen er jordens nordligste punkt, den befinner seg i Nordishavet og fast grunn finner du først 4807 meter under vannet. Ser du ei råk ikke ta sjansen, eller gjør som Børge Ousland og bruk gummidrakt. Å dra på gummi er alltid lurt. Selv på Nordpolen.
Sydpolen er jordens sydligste punkt og ligger (for øyeblikket) på det antarkitske kontinent. Nordpolen er altså hav omringet av land og Sydpolen er land omringet av hav. Jeg har alltid tenkt at det er spesielt interessant, uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor.

På Nordpolen bor det isbjørner. Store hvite bjørner. Nordpolen ligger å vader i Nordishavet og er ekstra utsatt for klimaendringer. Temperaturen i Arktis øker og sjøisen smelter. I 2012 var isutbredelsen 760 000 kvadratkilometer lavere enn i 2007. Det er masse is det! Dette gir en drastisk reduksjon i leveområdet for isbjørn og havnivået heves. Ta deg tid å lese litt mer om det her. Klimaendringer er ikke tull, selvom Siv Jensen kanskje er uenig med meg i det.

Isbjørner på Nordpolen (Sue Flood/The Telegraph)

Isbjørner på Nordpolen. Fordi det er der de bor. (Sue Flood/The Telegraph)

Jeg vil også gjerne rette opp i en vanlig misforståelse (spesielt blant barn) om at Nordpolen eies av julenissen. Nordpolen er internasjonalt farvann. Vi er fem land som har en kontinentalsokkel som strekker seg mot Nordpolen: Norge, Russland, Canada, USA og Danmark. Rett ved Nordpolen, under isen, ligger en 1800 kilometer lang undersjøisk fjellkjede, Lomonosovryggen. Spørsmålet som avgjør eierskapet er hvilken kontinentalsokkel den ryggen tilhører. Det er jeg (og de fleste andre?) fortsatt usikre på. Russerne dro ned dit med ubåt i 2007 og plantet et flagg, uten at det endret noen ting.  Antarktika (Sydpolen) blir brukt til forskning og aktivitetender nede styres av Antarktistraktaten. Ingen eier Sydpolen, men flere land har altså satt opp forskningsstasjoner der. Litt mer fredelig der altså.

Det hender seg jeg sjekker værvarslet på polene. I dag for eksempel er det null grader på Nordpolen og minus 45 grader på Sydpolen. Gjennomsnittlig vintertemperaturer på Nordpolen er -40 grader og -60 grader på Sydpolen. Sydpolen har ørkenklima og opplever nesten aldri nedbør. Høyeste fjell på Sydpolen er Vinson Massif på 4892 meter. Vinson Massif er den av de «seven summits» (noe jeg også tenker mye på).

Å vei til toppen av Vinson. (The World Mountain

På vei til toppen av Vinson, det ser kaldt ut. (The World Mountain)

Første mann på Sydpolen var Roald Amundsen. Han plantet ett norsk flagg på sydpolpunktet den 14. desember 1911 og ble dermed førstemann til Sydpolen etter et dramatisk kappløp med Robert Scott og hans ekspedisjon. Hvem som nådde Nordpolen først er det litt mer uenighet om. For eksempel hevdet både Peary og Cook å ha nådd polpunktet (1909/1908), men dokumentasjonen på det er dårlig. Børge Ousland har gått dit tre ganger og han er dokumentert det i bokform. I 1990 gikk han og Erling Kagge til Nordpolen fra Kanada som de første uten å motta forsyninger underveis. I 1994 gikk Ousland alene til Nordpolen uten forsyninger fra Nord-Sibir og 2006 gikk han liksågodt tvers over Nordpolen fra Russland til Kanada. Sistnevnte er det han skriver han om i boken «Alene over Nordpolen».

Når jeg leser slike bøker får jeg fryktelig lyst til å spenne på meg de smørefrie skiene mine fra XXL og krysse Nordpolen selv. Men så husker jeg at jeg er mørkredd, avhengig av ostepop og ikke kan en døyt om å overnatte ute om vinteren. Jeg hater å fryse. Jeg hater å være sulten.

Alltid. (Wine and Cheese (Doodles))

Ja, kanskje best å chille litt? (Wine and Cheese (Doodles))

På den andre siden er jeg veldig glad til å synes synd på meg selv fordi jeg har det så fælt og deretter lide heroisk i stillhet. Avgjørelsen er altså ikke lett. Ikke at det spiller noen rolle. Det er ikke billig å reise til Nordpolen eller Sydpolen Heldigvis går ikke polene noe sted. Eller, jo det gjør de faktisk. De flytter seg litt hvert år.

Og dermed laget jeg mitt eget pol meme.

Og dermed laget jeg denne.

 

 

Litt mer rambling om Sentral Asia

Sentral Asia. Wow.

Jeg har skrevet om Sentral Asia før. For eksempel Turkmenistan (her). Da var jeg veldig opptatt av Ruhnama. Den sprø boka skrevet av tidligere president i Turkmenistan, Saparmurat Niyazov, som var ment som en spirituell og moralsk veileder for det turkmenske folk. Den sprø boka som fikk sitt eget gigantiske monument i hovedstaden Ashgabat. Den var obligatorisk pensum i fra barneskole til universitet (og for å ta førerkort). Ja, faktisk hadde Niyazov selv forhandlet frem en avtale med Gud der alle som leste boken tre ganger fikk komme til himmelen.

Ruhnama. Fin i rosa og grønn.  (Kilde)

Nok om det.

Pamir Highway (M41).

Pamir Highway passerer over Pamir fjellområdet gjennom Afghanistan, Uzbekistan, Tadsjikistan og Krigistan (du veit.. Sentral Asia). Jeg har vært opptatt av alle mulig stan’er i flere år og interessert på grensa til besatt av Sovjetunionen enda lenger. Gamle Sovjet stan’er, bortgjemtvekkistaner. Veien var en del av den eldgamle handelsruten Silkeveien. Og den er nest høyeste internasjonale motorvei, høyeste pass 4655 meter over havet. Kun slått av  Karakoram Highway (Kina) med 38 meter. En fin vei, Pamir Highway. En vei etter min smak. Slik jeg liker mine veier. Høyt oppe et sted i Sovjetistan.

Og her sykles det. Og her skal det sykles en dag.

Pamir Highway. (Kilde)

 

To ting jeg tenkte på i går

Paradis

Paridaiza, paradis på gammelpersisk, betyr «en mur rundt» og beskriver et lukket område. Persiske hager er omringet av tykke vegger som lukker elementene ute. Innenfor murene er en overflod av vann. For et paradis trenger vann. Frodighet. En persisk hage er et lite stykke paradis på jorden. Og paridaiza opphavet til paradis.

Russisk Peak

Ismoil Somoni Peak, 7495 meter over havet i Tadsjikistan. Tidligere kalt «Stalin Peak». Ble døpt til «Communism Peak» i 1962 som en del av Krushchevs destalinifisering. Lenin Peak, 7134 meter over havet i Tadsjikistan og Kirgistan. Lenin, 361 meter lavere en Stalin. Independence Peak, tidligere kalt Revolution Peak, 6940 meter over havet i Tadsjikistan. Russia Peak og Moscow Peak, begge over 6500 meter over havet i Tadsjikistan. Alle en del av Pamir fjellområdet. Russerne likte å sette navn på fjelltopper.

 

Folkemord

Når jeg gikk på barneskolen måtte mamma bli med meg på biblioteket for å låne bøker om andre verdenskrig. Det var slik jeg fant ut hva en konsentrasjonleir var. Og slik startet, en snart tyve år lang interesse, for historie. Andre verdenskrig. Sovjetunionen. Sentral Asia. Midt Østen. Jugoslavia. Folkemord, konsentrasjonsleirer og undertrykkelse. Det er en underlig interesse.

 

 

Fenomenale ord

Nei. Ikke episk. Det var sykt bra, fantastisk, helt konge, strålende, utrolig, fenomenalt, imponerende, spektakulært, makeløst, formidabelt, fremragende, mesterlig, praktfult, storartet, uovertruffent og helt uvirkelig!

Med mindre du snakker om episk diktning altså, men det ikke jeg peiling på. Jeg bare liker fine ord jeg.

 

 

 

Borte gaupe, hjemme blind

Jeg snublet over dette uttrykket i ei gammel barnebok (Barnas Dyrebok – Inger Næss, Ingunn Mosberg) om norske dyr jeg kjøpte på gjenbrukssentralen. Og bestemte meg umiddelbart for å adoptere det.

Gauper er kjent for å se godt og er blant de dyrene i verden som ser best i mørket.Det latinske navnet på gaupa er lynx etter den greske helten Lynkevs. Lynkevs hadde så skarpt syn at han kunne se igjennom alt! I en krig reddet han seg selv og mennene sine ved fordi han oppdaget at fiendene gjemte seg i et hult tre. Folk trodde at gaupa så like godt som Lynkevs og kunne se inn i husene deres og finne ut hva de holdt på med.

«Borte gaupe, hjemme blind» blir brukt om folk som oppdager andres feil, men ikke ser hva de selv gjør galt. (Eller som det står skrevet i Bibelen, Matteus 7:3 «Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?»)


Wazzap! Jeg vet nok hva du holder på med…

Den store boka og hovedsteder i Sentral Asia

Det er tirsdag. Jeg leser om Turkmenistan og kjenner på en gryende begeistring for bøker om Sentral Asia (heldigivs har jeg et par kolosser i bokhylle om nettopp den regionen). Jeg sitter å den gråbrune sofen i en halvmørk studentleilighet. Hvis ikke gulvet også var grått burde jeg ha støvsugd. Jeg føyer Turkmenistan mentalt til listen over steder jeg vil se. Asjgabat. AshGAbaT. TURKmenIstan. Så husker jeg hvordan jeg pugger hovedstaden til Turkmenistan for et og et halvt år siden (ja jeg pugget alle hovedstedene på gøy, sånn er jeg). Ashgabat. Ash-bat. The turk hit the ball with the ash-bat. Også husket jeg at Asjgabat er hovedstaden i Turkmenistan. Boken jeg leser heter «Sovjetistan» og er skrevet av Erika Fatland.

Den første presidenten i Turkmenistan, Turkmanbasji, skrev en bok som het Ruhnama.( Turkmanbasji het ikke alltid Turkmanbasji som forøvrig betyr Turkmenernes Leder). Ruhnama var et forsøk på å sammenfatte Turkmenistans historie (på en oppfinnsom måte, turkmenerene fant opp både hjulet og den mekaniske roboten) og være en manual for alle ting turkmenstanisk. Ikke bare måtte førsteklassinger lære å lese ved hjelp av Ruhnama men Ruhnama var en obligatorisk del av kjøreopplæringen. I 2005 sendte turkmenerene en kopi av boken opp i verdensrommet og en turkmensk avis skrev følgende «Boken som har erobret millioner av hjerter på jorden, erborer nå verdensrommet».

Turkmenbasji fikk laget en kjempeutgave av Ruhnama i Asjgabat som i Turkmenbasji’s tid åpnet seg på et bestemt tidspunkt hver kveld mens en stemme over høytaleren leste et par linjer fra verket. Det gjør den ikke nå lenger. Turkmenistan har en ny president, men Turkmenistan er like totalitær og lukket.

turkmen5.jpg.CROP.promo-large2

 Ruhnama i Asjgabat. (Kilde)

Sovjetistan er på nesten 500 sider og Fatland skriver ikke bare om Turkmenistan. Hun skriver om Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgistan og Usbekistan også. De glemte tidligere Sovjet Stanene. Jeg har forøyeblikket ikke kommet lenger en til Kasakhstan. I tilegg til Turk’s ash-bat hadde jeg følgende huskeregler for Stanene (og deres hovedsteder):

Kasakhstan – Astana, Astana, stan stan stan.
Tajikistan – Dushanbe, Tajik is a douche.
Kirgisistan – Bisjkek, Beefcakes in Kirgisistan.
Usbekistan – Tasjkent, Tasjkent has a UZI.

En annen favoritt (og dens hovedsteds-minne) er: Mali (Afrika) – Bamako, Miley Cyrus and Barack Obama

 

 

 

Svaret på hvorfor jeg spiste nesten 50 kokosboller i vår

Jeg er – om du ikke har fått det med deg – økonomistudent. I løpet av semesteret vil jeg anta at jeg har spist rundt (3,5 * 13) 46 kokosboller. Utregningen baserer seg røft på et gjennomsnitt på ca 3,5 kokosboller i uka i de ukene semesteret har vart med fratrekk for fridager og ferie.

Kokosbollene selges i en kaffebar i bygningen økonomistudentene holder til i. Jeg drikker mye kaffe og  kaffebaren ble besøkt nesten daglig.

Jeg har en dugende selvdisiplin og er overgjennomsnittet opptatt av kosthold og trening. Så hvorfor denne enorme kokosbolle spisingen?

Jo, fordi:

Det har vist seg gjennom en rekke psykologiske studier at mennesker som utfordres av mentalt krevende oppgaver og samtidig utsettes for fristelse, ofte faller for fristelsen.

Hvorfor?

System 1 (systemet som tar seg av den automatiske tenkningen) får økt innflytelse når System 2 (den delen som kobles inn når vi gjør en bevisst innsats for å løse kognetive oppgaver) er opptatt.
Så mens min oppmerksomhet i hovedsak var rettet mot bedriftsøkonomiske analyser, Solow-modellen og annet økonomisk fiksfakseri tok system 2 kontroll over seg selv – for å si det sånn.

Det forklarer jo selvsagt ikke alt. Det skal sies at jeg er enormt glad i kokosboller. Men et artig fenomen er det uansett.

kokosb
D
øde og kom til kokosbolle himmelen <3

Kilde.