Rolig nå

Du store, vakre, vene. Kom hit til oss. Bli her. Vi skal ta godt vare på deg. Finn et hjem her. Dø her.

«Jeg skal holde kjeft, jeg fikk det jeg ville» sier jeg.
«Ja.»

Jeg. Hun. Legger hodet i hendene. Jeg forsøker å sortere tankene våre. Ikke noe å bry seg om. Noe å bry seg om. Legg det fra deg. Legg det fra deg. Vi må legge det fra oss.

Det gjør vondt. For en av oss. For alle av oss. Vi må gjøre noe med det. Dempe det. At vi ikke orker dette. Allerede. Det er for mye for oss. Steng av! Steng av!

Den sugende følelsen av panikk. Angst. Frustrasjon. Jeg kjenner den igjen. Vi kjenner den igjen. Vi søker tilbake til drømmene for å finne igjen freden. Jeg lurer på om noe noen gang er greit for noen? Er de andre like skrullete som meg?

Jeg føler meg så fjern fra menneskeheten at jeg på mine beste dager knapt er et menneske, så fremmed og aleine blant andre. Så gjenkjennelig som noe annet, sjøl i forkledning. Jeg mister holdepunktet. Roligheten tar knekken på oss. Alt eskalerer.

«Ser du det?» spør jeg.
«Hva mener du?»

Bust

Grining. Snubler, tryner, griner.
Hopper, spretter, tryner, griner.
Som en potetsekk. Bare bustete. Og tullete.
Alt er bare rot. Så masse rot. Så masse rot på en plass.

Nede for telling et lite øyeblikk. Hva er det egentlig som skjer?

Også litt grining.
Det bare renner. Fosser. Strømmer. Renner.

Driter i at håret er bustete.

Sånn er det innimellom.
For innimellom blir det litt grining.
Så slipper jeg taket og begynner på nytt.

Flaks

Flaks. Positivt utfall som skyldes tilfeldigheter.
Kausalitet. Årsak og virkning.
Hvor viktig er flaks?

Positivt utfall. Min skyld. Ikke flaks.
Negativt utfall. Din skyld. Uflaks.

Alle fugler flakser med vingene og flyr
bortsett fra pingvinen
og da er flaks veldig viktig.

Flaks. Flaks. Flaks avsted.

(Nå har jeg skrevet flaks så mange ganger at ordet har mistet meningen og ser ut som cornflakes. F-l-a-k-e-s og flaks.)

 

 

Så det var 2015

Jeg har akkurat lest Uvitenheten av Milan Kundera. «Tilbakekomst heter på gresk nostos. Algos betyr lidelse. Nostalgi er altså den lidelsen som skyldes et utilfredsstilt begjær etter å komme tilbake.» Hjem dit jeg er oppvokst kan jeg alltid dra. Der står tiden stille. Til en hverdag i hverdagen som ikke forandrer seg.

Jeg har alltid tenkt på nostalgi som lengsel etter fortid. En fortid som består av øyeblikk. Begjæret og lengselen etter å få oppleve noen av disse øyeblikkene igjen, til tross for at jeg vet at minnene mine lurer meg og at disse øyeblikkene var uviktige når jeg opplevde dem, men allikevel nå, i dag, er de blitt viktige, og jeg lengter etter dem.

Det finnes ingen logikk i det.

Jeg tenker på alle øyeblikkene jeg lengter tilbake til fra 2015. Øyeblikk av frihet, lykke, forståelse, begjær og mangel på pust.

Det er ikke mer å si om 2015 nå. Jeg har ikke mer jeg vil si. Enda et år, enda en byggekloss i det som en dag kanskje blir et liv, et menneske, men som i dette øyeblikket bare er meg.

E-post

Jeg sjekker e-posten min. Igjen. Igjen. En gang til. Kanskje nå. Igjen. Klikk. Oppdater. Vent.

Jeg venter ikke på en e-post. Når jeg tenker meg om kommer ikke på en grunn til at noen skal sende meg en e-post. Jeg forventer ikke å få en e-post nå. Så jeg venter på en e-post jeg ikke venter på, som jeg forventer å få uten å forvente den.

Venter.

Når det skjer lite venter jeg. Venter på ting jeg ikke vet hva er. For noe må jo komme engang, til og med på e-post.

2015

Språk. Overdrevent språk. Overdrevent mange ord. Overdrevne beskrivelser. Klynger med klisjeer. Samme gamle trøtte tema. Trist tema. Tafatt tema. Tøft tema. Vi-tror-det-er-på-kanten tema.

Det er populært å si det er tøft å være mamma. Det er inn å ha shoppe-stopp, i det minste si at julegaver ikke er så viktig lenger. Tenk på alle som har mindre enn oss. Det er greit å snakke litt om musa si. Aktivitetsadventskalender. Barn trenger bare kjærlighet og klem. Tips til gaver til henne fra Nivea. Ønskeliste til far. Heite gaver til kjæresten. Alle er fruer. Pilotfruer, fotballfruer, bussjåførfruer, elektrikkerfruer. Kjærligheten er viktigst. Vi er enten mot innvandring eller for. Nyt tiden! Ta vare på deg selv. Still i fitness. Klimaavtale. Facebook tar over livet ditt. Vi må stå sammen mot kroppspress, se på dette naturlige nakne mennesket.

Når det er politisk korrekt å være upolitisk korrekt på den korrekte måten. Feminist, feminist som hater feminister, feminist som hater feminist som hater feminister. Myke menn, harde menn, harde pakker.

Og nå er det snart 2016 og vi har muligheten til å bli en bedre versjon av oss selv. Aldri gi opp. Beistmodus. Goaldiggers 2016. Never give up.

Hva har vi glemt i 2015?
Hvem har vi glemt i 2015?
Hva vil ble glemt i 2016?
Hvem vil bli glemt i 2016?
Og, hva er ikke innafor?
Hva er helt utafor?

Likevekt og drager

Jeg føler for å skrive noe. Den setningen skrev jeg i går. Disse setningene skriver jeg i dag.

Balanse. Vektstang(system) for å holde noe i likevekt. Likevekt. Jevnt fordelt tyngde i ett eller flere legemer i forhold til et midtpunkt, balanse. System. planmessig sammenstilling eller oversikt, helhet ordnet etter visse prinsipper.

Tidspai. Tidshai. Mytteri.

En venn av meg anbefalte meg for fire år siden en film. «Du må se Dragetreneren!» sa han. «Det er en kjempebra film!». Jeg tok meg aldri tid til det, før i sist søndag. En sliten søndag, så vi benket oss på sofaen med kinderegg klare for film. «Jeg vil se på Spiderman!» sier guttungen. «Nei.» sier jeg. «Nå vil jeg se drager». «Spiderman» «Drager!» «Spiderman!!» «DRAGER!!». Jada, vi diskuterer slik. Jeg vant.

Jeg grein som en foss. Det er en av de fineste filmene jeg har sett. Jeg kommer til å bruke jula på å anbefale den til alle som gidder og ikke gidder høre på. «Dragetreneren, den må du se! Der en en kjempebra film det! Grein som en foss jeg.»

Det hjalp på balansen som om dagen er tungt fordelt mot jobb og skole, ikke kos og sofa. Systemet får vente til en annen dag.

 

 

Biter

Nei. Her var det mange biter som ikke falt på plass. Ikke finner plass. Finnes det plass? Æsj. Det mangler en bit. Tre biter. Ligger de under sofaen kanskje? Det håper jeg ikke. Der leter jeg ikke ofte. Da får de ligge der.

Jeg går. Det er høst. Det er kaldt. Ikke kaldt kaldt. Men lufta er kald mot panna. Sånn kaldt. Deilig kaldt. Her kan jeg tenke tenker jeg. Hodet får puste Hadde enda vinden kunne blåst inn det ene øret og ut det andre. Men det går ikke, for mye ørevoks.

Kanskje ligger det en bit bak hushjørnet. Eller i søppelkassa. Eller ute i skogen i gapahuken. Eller på jordet jeg liker å springe over som nå er dekket med frost om morgenen. Jeg har ikke lett der heller.