Vanære

Jeg leser Coetzee’s Vanære igjen.

Vanære. Skam; æresløshet. Bli til vanære. Komme til vanære.

Det er mye vanære i Vanære.

Også er det mandag. Jeg våknet opp til tåke, snø, grått, en time senere en planlagt. Alarmklokka ringer trofast hvert tiende minutt til ingen nytte. Det er definitivt mandag.

Jeg leste Vanære for første gang for et år siden. Min søster anbefalte den så hardt at jeg dagen etterpå gikk inn i en bokbutikk i Oslo å kjøpte den. Denne må jeg eie, tenkte jeg. I tilfelle den er så god som hun sier. Da vil jeg lese den igjen. Og det er akkurat det jeg gjør.

Det er den andre gjenlesningen i år. Jeg planla fler. Men uleste bøker virker alltid mer spennende. Jeg titter på dem og tenker «Hva skjer i deg da?». Jeg har lest mange bøker som fortjener å gjenleses. Den andre gjenlesningen er «Lolita». Nabokov beskriver apetær (piketær) i ordrike vendinger. Ei ordrik bok. Etter å ha lest den første gang likte jeg boka. Jeg leste den etter å ha sett filmen, som jeg også likte. I år leste jeg boka først. Også så jeg filmen. Denne gangen likte jeg ikke boka, men jeg fortsatte å like filmen. Det gikk opp for meg at de har lite tilfelles. Der filmen kan minne om en kjærlighetshistorie, er boka vond å lese. Det er en del vanære i den boken også. Skam. Bli til vanære.

Jeg har begynt å forstå at det å lese bøker er en kunst i seg selv. Å forstå, føle, få innsikt, bli beveget av en bok kan og kanskje må læres. Etter å ha lest meg igjennom mange gode bøker av gode forfattere dette året har jeg lært noe? Vil Vanære gi meg noe den ikke ga meg i fjor?

 

 

Den store boka og hovedsteder i Sentral Asia

Det er tirsdag. Jeg leser om Turkmenistan og kjenner på en gryende begeistring for bøker om Sentral Asia (heldigivs har jeg et par kolosser i bokhylle om nettopp den regionen). Jeg sitter å den gråbrune sofen i en halvmørk studentleilighet. Hvis ikke gulvet også var grått burde jeg ha støvsugd. Jeg føyer Turkmenistan mentalt til listen over steder jeg vil se. Asjgabat. AshGAbaT. TURKmenIstan. Så husker jeg hvordan jeg pugger hovedstaden til Turkmenistan for et og et halvt år siden (ja jeg pugget alle hovedstedene på gøy, sånn er jeg). Ashgabat. Ash-bat. The turk hit the ball with the ash-bat. Også husket jeg at Asjgabat er hovedstaden i Turkmenistan. Boken jeg leser heter «Sovjetistan» og er skrevet av Erika Fatland.

Den første presidenten i Turkmenistan, Turkmanbasji, skrev en bok som het Ruhnama.( Turkmanbasji het ikke alltid Turkmanbasji som forøvrig betyr Turkmenernes Leder). Ruhnama var et forsøk på å sammenfatte Turkmenistans historie (på en oppfinnsom måte, turkmenerene fant opp både hjulet og den mekaniske roboten) og være en manual for alle ting turkmenstanisk. Ikke bare måtte førsteklassinger lære å lese ved hjelp av Ruhnama men Ruhnama var en obligatorisk del av kjøreopplæringen. I 2005 sendte turkmenerene en kopi av boken opp i verdensrommet og en turkmensk avis skrev følgende «Boken som har erobret millioner av hjerter på jorden, erborer nå verdensrommet».

Turkmenbasji fikk laget en kjempeutgave av Ruhnama i Asjgabat som i Turkmenbasji’s tid åpnet seg på et bestemt tidspunkt hver kveld mens en stemme over høytaleren leste et par linjer fra verket. Det gjør den ikke nå lenger. Turkmenistan har en ny president, men Turkmenistan er like totalitær og lukket.

turkmen5.jpg.CROP.promo-large2

 Ruhnama i Asjgabat. (Kilde)

Sovjetistan er på nesten 500 sider og Fatland skriver ikke bare om Turkmenistan. Hun skriver om Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgistan og Usbekistan også. De glemte tidligere Sovjet Stanene. Jeg har forøyeblikket ikke kommet lenger en til Kasakhstan. I tilegg til Turk’s ash-bat hadde jeg følgende huskeregler for Stanene (og deres hovedsteder):

Kasakhstan – Astana, Astana, stan stan stan.
Tajikistan – Dushanbe, Tajik is a douche.
Kirgisistan – Bisjkek, Beefcakes in Kirgisistan.
Usbekistan – Tasjkent, Tasjkent has a UZI.

En annen favoritt (og dens hovedsteds-minne) er: Mali (Afrika) – Bamako, Miley Cyrus and Barack Obama

 

 

 

«Konflikt og stormaktspolitikk i Midt Østen» – Hvorfor du bør lese boken

Æsj. Jeg er ingen trollmann med ord. På skolen hender det seg jo at jeg må hoste ut noen setninger (ofte på engelsk) nesten alltid sammen med en eller annen ligning jeg (av en eller annen grunn) er superbegeistret over. Som oftest prøver å jeg å skrive minst mulig jeg, da blir det mest mulig rett for ja det minimerer jo hvor mye som faktisk kan være feil. Min søster derimot har alltid vært (i mine øyne) en trollmann med ord og som oftest når jeg leser noe hun har skrevet klør jeg meg i hodet å lurer på hvordan i all verden et menneske klarer å utrykke seg på den måten. Dama kan skrive, dama kan synge. Jeg kan ingen av delene. Nå har jeg også klart å skrevet meg bort fra tema. Jeg har jo ikke skrevet hva tema er ennå engang.

Jeg har lest ei bok jeg likte veldig godt. Jeg synes også du burde lese denne boken og planen var å bruke innlegget til å forsøke å liste opp grunner til at du også skal lese denne boken uten å bli altfor politisk. Boka (som du bør lese) heter «Konflikt og stormaktspolitikk i Midt Østen» og er skrevet av Hilde Henriksen Waage. Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og senior forsker ved instutt for fredsforskning. Er det noe som er viktig når en prøver å få oversikt over et tema, som min motivasjon for å lese denne boken var, er at boken mest mulig objektiv og bygger på fakta (og ikke synsing). Her kommer altså KILDEKRITIKK inn. Nok om det.

9788202408312

Hvorfor bør du lese denne boken?

Først og fremst synes jeg det er viktig å vite hva som skjer i verden. Det er ikke alltid du får gjort så mye med det men ved «å vite» stiller du deg ihvertfall ikke indifferent eller ignorant til hva som skjer med andre mennesker andre steder i verden. Innimellom er det alt vi får gjort. Boka passer godt for deg som ikke vil være brødhue og synes samfunn, politikk og historie er interessant.

Andre gode grunner til å lese boken:

  • Du får en innføring i Midt Østens historie (sabla spennende, synes nå jeg)
  • Du får et innblikk i hvordan Frankrike, Storbritannia, Sovjetunionen og USA har bidratt til konflikten i Midt Østen.
  • Du forstår at alt ikke kanskje var så enkelt som du trodde.
  • Du får økt forståelse for hva Israel-Palestina konflikten er og hvorfor.
  • Den kan gi deg svar på hvorfor situasjonen i resten av Midt Østen er som den er i dag.
  • Du skjønner hva de skriver om i media (kjekt å henge med).
  • Den er lettlest og godt skrevet.
  • Fordi konfliktene i Midt Østen pågår i dag og fortjener å bli lagt merke til.

Det var vel det. Å ja, boka finner du sikkert på nærmeste bibliotek! (Det gjorde jeg)

De Elendige av Victor Hugo

Jeg har akkurat lest ferdig en av de bedre romanene jeg har lest å lenge. «Les Miserables», en roman fra 1862, på norsk oversatt til «De Elendige», skrevet av den franske forfatteren Victor Hugo. På tide å si noen ord om den.

lesmis

Boka følger livet til Jean Valjean, hans opplevelse av tilgivelse og forsoning. Jean Valjean dømmes til galeien etter å ha stjålet et brød til sin sultende søster og hennes barn. 19 år senere blir han satt fri men livet som galeislave har forandret ham. Han har ingen identitet og husker ikke hvem han var før han ble galeislave. Når han slipper ut er og føler han seg uønsket av alle. Et møte med biskopen av Digne, hans medmenneskelighet og tillit forandrer Valjean. Han bestemmer seg for å bruke resten av livet sitt på å være et godt menneske. Jean Valjean skaper et nytt liv for seg selv under falsk identitet, men velger å stå frem igjen når han oppdager ta en annen mann er på vei til å bli dømt for en forbrytelse han selv gjorde rett etter han ble løstlat. Dette er starten på en katt og mus lek mellom Valjean og politibetjenten Javert, som ikke tror at en forbryter kan forandre seg.

Boka strekker seg over 17 år og følger også et nettverk av personer rundt Jean Valjean. Den viktigste personen i hans liv er hans adoptiv datter Cosette som han tar til seg etter at hennes mor dør av tuberkulose. Hun er lyspunktet og livskraften i livet hans.

Navnet på boken sier mye om innholdet. Miserabel: Ynkverdig (verdig til å ha medlidenhet med), bedrøvelig (sørgelig, trist, ynkelig), elendig (dårlig, kummerlig, forkomment, fattig). Navnet beskriver livet til karakterene i boken og reflekterer samfunnets (franskmenn på slutten av attenhundretallet) kamp mot fattigdom.

Uten at jeg helt kan forklare hvorfor og hvordan har boka gått innpå meg. Få (om noen) ord føles overflødige. Boka er strukturert. Den skaper mye ettertanke om de indre kampene som foregår inne i et menneske.

Det er ei jævla god bok. Du bør lese den.

«Animal Farm» av George Orwell – 70 år gammel og like aktuell i dag

Hvordan blir et diktatur til?

Det gir denne boken et svar på.

animalfarm

Handlingen er lagt til gården «Manor Farm». Dyrene på gården er lei av den tyraniske bonden Mr. Jones og tar makten fra ham gjennom en revolusjon. Ideologien bak revolusjonen, «dyrismen», ble først presentert av grisen Old Major i en tale han holder for dyrene i starten av boken. Grisene lærer seg å skrive og lese og når revolusjonen er gjennomført skriver de ned  «dyrismens» syv bud på låveveggen. Et av budene låter «alle dyr er like» og er det viktigste. De dyrene som er for dumme til å lære seg å skrive og lese lærer seg de syv budene utentatt. Sauene som er for dumme til å lære seg de syv budene utenatt lærer seg breke «fire bein bra, to bein dårlig» – noe de fortsetter å gjøre i hytt og pine gjennom hele boken.

Når Old Major dør oppstår det maktkamp mellom de to rånene Snowball og Napoleon. Napoleon tar makten gjennom et blodig kupp og Snowball må flykte fra Animal Farm. Etter Napoleon overtar makten begynner ting på gården å forandre seg. Rasjonene blir mindre, arbeidsdagene lengre, grisene flytter inn i huset, sover i sengene og drikker øl. Noen av dyrene reagerer, de mener å huske at dyr som sover i senger strider mot de syv budene. Men når Napoleons talerør, grisen Squealer, leser de syv budene høyt for dem forstår de at de må ha husket feil. Det står ikke «dyr skal ikke sove i senger» men «dyr skal ikke sove i senger med laken».

Det går mange år. Arbeidet er blitt hardere, rasjonene ennå mindre og klasseskillet mellom grisene og de andre dyrene større. Snart er det nesten ingen av dyrene som kan huske hvordan det var før revolusjonen lenger, men de stoler på at det er bedre nå –  for kamerat Napoleon har alltid rett.  Napoleon og de andre grisene spaserer har begynt å spasere rundtt på to bein. Sauene breker «fire bein bra, to bein bedre» ikke «fire bein bra, to bein dårlig» slik  dyrene mente å huske de hadde gjort før. Og en dag klarer ikke dyrene lenger å se forskjell på gris og menneske.

«Animal Farm», eller «Kamerat Napoleon» som den heter på norsk, er en satirisk og allegorisk roman gitt ut i 1945 av George Orwell. George Orwell er et psaudonym for Eric Artur Blair. Boken er en kritikk av den russiske revolusjon og Sovjetunionen under Stalin. Animal Farm er Sovjetunionen og kamerat Napoleon er Stalin. (Og hvis du kan litt historie kjenner du lett igjen Snowball som Trotskji og Mr Jones som tsaren).

Du tenker kanskje at dette er en gammel bok uten noen særlig relevans i dag. Sovjetunionen sluttet jo å eksistere for 24 år siden, men «Animal Farm» kunne liksågodt vært skrevet om dagens Nord Korea. Selvom boken er en kritikk av den russiske revolusjon og Sovjetunionen under Stalin begrenser den seg ikke til å være «bare» det. Den tar opp flere allmenne temaer og er en historie om hvordan revolusjon og ideologi kan føre til et totalitært regime gjennom maktmisbruk, manipuli og terror.

Den er verdt å lese.

Og det kommer til å grøsse kaldt inni deg når du bit for bit forstår hva det er som skjer.

Er du for lat  – den finnes på film også. Men den har jeg ikke sett og kan ikke gå god for.

 

 

 

 

Nothing to envy: Nord Korea – mørkets rike.

«Nothing to Envy: Ordinary Lives in North Korea».

Den engelske tittelen er hentet fra et nord-koreansk slagord «We have nothing to envy in the world». På norsk heter boken  «Mørkets rike: Reportasje fra Nord-Korea». Tittelen har en dobbelt betydning. I Nord Korea er strøm mangelvare og hele landet (bortsett fra hovedstaden Pyongyang) ligger i stummende mørke etter solnedgang. Nord Korea er også en totalitær stat preget av konsentrasjonsleirer, sult, frykt og kultdyrkelse av lederen Kim Jung-un.

NK

Satelittbilde av den koreanske halvøya.

Så, hvordan er livet til en nord-koreaner?

Denne boken kan svare på hvordan livet til seks nord-koreanere fra Chongjin var i 15 år før de flyktet til Sør-Korea. Boken er basert på mange intervjuer med seks avhoppere som journalist Barbara Demick gjorde mens hun arbeidet i Sør-Korea.

I boken kan du lese om den unge jenta Mi-Ran med dårlig «songbun» (nederst i kastesystemet) som har en hemmelig kjæreste, utdanner seg til lærer og ser elevene sine dø av sult mens hun selv kan spise seg mett. Den hemmelige kjæresten Jun-Sang, en av få studenter ved universitetet i Pyongyang som etterhvert begynner å stille spørsmål ved regimet. Oak-Hee som gifter seg med en voldelig mann og ikke klarer å skaffe nok mat til barna sine. Mrs Song, moren henes, som ser opp til og forguder Kim Jung-un ogl mister ektemannen og sønnen i hungersnøden. Dr. Kim en kvinnelig lege som må utøve yrket sitt uten utstyr og medisiner. Kim Hyuck som blir en kotjebi (et navn brukt om hjemløse barn i Nord Korea) etter at faren hans dør.

Det gjør vondt å lese om hungersnøden som varte fra 1994 til 1998 Det er antatt at det døde et sted mellom 800000 og 1,5 millioner nord-koreanere av sult eller sult-relatert sykdom. WHO rapoorterte at dødsraten blant barn var 9,3%. Vi har ikke hatt hungersnød i Norge på 200 år. Nordmenn har ikke problemer med sult. Jeg har aldri vært ordentlig sulten.

Det er derfor det er viktig å lese bøker som «Mørkets rike». Det er ikke en del av min hverdag, men det er en del av min verden.

 

 

 

Fem forfattere fra barndommen som skapte den lesehesten jeg er i dag

Jostein Gaarder

jg

Jostein Gaarder er en norsk forfatter som tar for seg filosofiske temaer i sine barne og ungdsomsbøker.  Bøkene hans fikk meg til å tenke, undre og stille spørsmål.  Gaarder tar opp vanskelige tunge temaer på en god måte. Mine favoritter er «Sofies verden», «I et speil, i en gåte» og «Froskeslottet».

«Sofies verden» (1991) er en ungdomsroman om filosofiens historie. Hovedpersonen Sofie Begynner uventet å motta mystiske brev med filosofiske spørsmål. Brevene utvikler seg etterhvert til et kurs i filosofiens historie. Sofies verden var verdens mest solgte roman i 1995 og betegnes som den største norske litterære suksessen noensinne! Har du ikke lest den – er det på tide. Jeg vurderer å lese den en gang til – fordi det er på tide.

«I et speil, i en gåte» (1993) er en barne- og ungdomsroman. Boka handler om den lille jenta Cecilie som har kreft. Døden er et sentralt tema. Boka følger henne gjennom de siste månedene i livet hennes. Cecilie har vanskelig får å godta at hun har kreft og snart skal dø. Plutselig når ingen andre er tilstede dukker engelen Ariel opp. Sammen har de en rekke personlige samtaler om blant annet døden og andre filosofiske og religiøse temaer rundt den.

«Froskeslottet» (1988) er en fortelling om Kristoffer og hans eventyrlige opplevelser i landet på den andre siden av luften. I fortellingen blandes drøm og virkelighet sammen. To verdener møtes og ingenting er slik som Kristoffer tror.

Ole Lund Kirkegaard

otto

Ole Lund Kirkegaard er en dansk forfatter og har skrevet to av de morsomste bøkene jeg noen gang har lest! Jeg humrer i det ikke-eksiterende skjegget mitt bare jeg tenker på dem.

«Gummi-Tarzan» (1975)  handler om en liten gutt som blir kalt Gummi-Tarzan men som egentlig heter Ivan Olsen. Ivan Olsen får masse juling og innimellom buksevann. En dag møter Ivan en vaskeekte heks og da begynner saker og ting å skje.

«Otto er et nesehorn» (1971) handler om en gutt som heter Topper som finner en magisk blyant. Alt han skriver med blyantet forsvinner igjen.  Topper et kjempedigert neshorn på tapetet i stua som han kaller Otto, men i stedet for å forsvinne blir Otto lys levende. Hva gjør man egentlig når man plutselig har et gult, digert og kjempesultent neshorn i stua? Og hvordan får man det ned fra tredje etasje?

Roald Dahl

eks

Roald Dahl er en britisk forfatter med norske besteforeldre. Han skrev flere kjente barnebøker og flere (mer ukjente) bøker for voksne. Roald Dahl er kjent for sin svarte humor. Jeg har til gode å lese ei bok han har skrevet som jeg ikke likte, men for å gjøre det så enkelt som mulig trekker jeg bare frem to.

«Heksene» (1983) handler om en gutt og bestemoren hans. Guttens foreldre er døde og han bor sammen med bestemoren i Norge. Bestemoren forteller masse historier om hekser slik at gutten skal kunne kjenne igjen en heks om han møter dem (blant annet har de ikke hår). Hekser hater barn og prøver alltid å kvitte seg med dem – det er derfor kjekt å kunne skille dem fra vanlige kvinner. En sommer reiser de på ferie. Hotellet de bor på er tilfeldigvis samlingsstedet for det heksenes topphemlige årsmøte. Heksene planlegger å forvandle alle barn i verden til mus!  Det blir opp til gutten og bestemoren å sette en stopper for planene!

«Charlie og sjokoladefabrikken» (1964) er en verdenskjent barnebok (og film – takk Depp’rn). Historien handler om lutfattige CHarlie som finner Willy Wonkas gullbilleten å blir invitert til å besøke sjokoladefabrikken hans. Oppfølgeren «Charlie og glassheisen» er like morsom (men mindre kjent). Den handler om Charlie, familien til Charlie og Willy Wonkas opplevelser i verdensrommet mens de reiser rundt i en glassheis.

R. L. Stine og «Grøsserene»

gross

«Grøsserene» (på amerikansk Goosebumps) er en amerikansk grøsserserie for barn som R. L. Stine skrev på nittitallet. Serien  handler om forskjellige barn som opplever skumle ting. De fleste bøkene inneholder en gåsehudskapende tvist på slutten.  Vær på vakt! Du vet aldri hva som kan skje i Grøsserene! R. L. Stine skrev også serien «Fear Street» som er en grøsserserie for ungdommer og er (i hvertfall i huekommelsen min) noe av de skumleste jeg har lest!

Carolyn Keene og «Frøken Detektiv»

frokend

Mitt første møte med krim. Nancy Drew er amatørdetektiv og hovedperson i bokserien. Nancy er 16 år, nysgjerrig og snubler alltid borti et mysterium som må løses. Hun er en egenrådig, modig og sterk kvinnelig karakter. I tillegg minnes jeg mysteriene som spennende og tidvis nervepirrende. Bøkene er skrevet av forskjellige forfattere under pseudonymet Carolyn Keen og ble oversatt til norsk  for første gang i 1941.

 

Flukten fra leir 14 – en beretning fra Nord-Korea

I går fant når det gikk opp for meg hvor mye tekst (semesteroppgaver) jeg må produserer dette halvåret fikk jeg litt panikk. Jeg har ikke skrevet noe særlig på over fem år! Så jeg googlet det (hvordan skrive). Og der sto det svart på skjerm at man må «øve, øve og øve». Greit. Så her er en bokanmeldelse aktig sak av den siste boken jeg leste. Siden man må «øve, øve og øve» og ikke bare «øve» kommer det sikkert fler etterhvert som jeg konsumerer flere bøker.

Boka heter «Flukten fra leir 14» – en beretning fra Nord Korea og er skrevet av journalist Blaine Harden.


Litt om Nord-Korea

Nord-Korea er et av verdens mest lukkede land. Landet er styrt av diktatoren Kim Jong-Un som har arvet makten gjennom to generasjoner. Nord-Korea betegnes som et totalitert og stalinistisk diktatur med enorm dyrking og personkult rundt Kim-familien. I fler tiår har landet nektet for at de har store konsentasjonesleire. I 2011 publiserte Amnesty International en rapport med satelittbilder og vitneutsang som bidro til å kaste lys over Nord-Koreas konsentrasjonsleirer og forholdene som rår der. Det antas at mellom 150000-200000 nordkoreanere sitter i landets konsentrasjonsleirer. Det er vanlig å straffe og fengsle familiemedlemmer i opptil tre generasjoner – de regnes som «skyldige ved assosiasjon».

Tilbake til boka.

Journalisten Blaine Harden forteller i boka «Flukten fra leir 14» om Shin som er født og oppvokst i leir 14 i Nord Korea. Shin er et resultat av et belønningsekteskap i leiren. Han bor sammen med moren sin. Han er alltid sulten og spiser ofte opp morens porsjoner når hun er på arbeid. Moren slår ham. Shin oppdager at moren og broren planlegger å rømme. Han angir dem i håp om å få noe mer å spise. Moren og broren henges. Shin tortureres. Shin er sulten og har vært sulten hele livet sitt. Den gjenspeiles i hans egen motivasjonen til å rømme når han blir eldre – kjøtt.

Shin vokser opp helt skjermet for verden utenfor, han vet ikke engang at den eksisterer. I leiren eksisterer det ikke noe håp eller mennesklighet. Etter jeg har lest boken er det en tanke som kverner igjen i hodet mitt – «Er dette et menneske?».  Jeg har lest flere memoarer fra konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig der forfatteren beskriver hvordan fangene strippes for menneskelighet. Hvordan kan Shin som har levd under lignende omstendigheter fra fødsel til voksen hatt mulighet til å utvikle menneskelighet? Boken følger historien til Shin årene etter flukten og indikerer at det er et gjentakende problem.

Boken er skrevet basert på samtaler med Shin. Boken har et enkelt språk. Den filosoferer ikke rundt historien. Den er etter min mening for lettlest og stimulerer ikke til reel ettertanke selvom historien byr på mange grusomheter.

Denne historien og andre historier om menneskeskjebner i Nord-Korea er ikke unike. I dag spør vi oss selv hvorfor ikke USA eller Storbrittania ikke grep inn tidligere for å bistå fangene i tyske konsentrasjonsleirer. Om 20 år kanskje vi stiller det sammer spørsmålet om Nord-Korea. Hvis du ønsker å lære vite mer om Nord-Korea anbefaler jeg deg å se dokumentarene  «Inside North Korea» og «Secret state of North Korea». Den siste inneholder filmsnutter som er smugfilmet også smuglet ut av landet. Anbefales.

Synes jeg du bør lese boka?

Ja! Jeg vil at du (og alle andre) skal vite hva som skjer i verden (mer spesifikt i dette tilfellet) Nord Korea og jeg vil at du ikke skal være likegyldig til det!

(Er du på leting etter memoarer fra en konsentrasjonsleir som treffer deg i magen anbefaler jeg Primo Levi’s «Hvis dette er et menneske» som er et memoar fra Auschwitz).

 

Jeg gjør et ærlig forsøk på å sprenge bokhylla

Det er klart for semesterstart. Med semesterstart følger innkjøp av pensumbøker. Ved innkjøp av pensumbøker bruker jeg å følge på med innkjøp av diverse andre bøker jeg kunne tenke meg å lese og ønsker meg. Jeg gleder meg!

Historie

«Gulag Voices (Annals of Communism) av Anne Applebaum (Overlevelseshistorier fra de sovjetiske konsentrasjonsleirene – også kalt Gulag.)
The Times Atlas of the Second World War (Et atlas med oversikt over de viktigste hendelsene under andre verdenskrig – stått på ønskelisten lenge.)
The Third Reich in Power, 1933-1939 How the Nazis Won over the Hearts and Minds of a nation  av Richard J Evans (Den andre boka i en triologi om nazy-Tyskland. Bommet litt, hadde egentlig tenkt å kjøpe den første.)
Narrating the Holocaust av Andrea Reiter (En studie av memoarer skrevet av tidligere fanger i tyske konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig.)
The Holocaust Encyclopedia av Walter Laquer (Et oppslagsverk om holocaust – stått på ønskelisten lenge.)
Krigen i det tidligere Jugoslavia av Nathaniel Harris (Forklarer den historiske bakgrunnen og beskriver hendelsene fra 1990 tallet.)

Romaner
Opptegnelser fra et kjellerdyp av Fjodor Dostojevskij
Darling River av Sara Stridsberg (svensk)

Skolerelatert
Akademisk Skriving av Tor Busch (fordi jeg skal produsere minst fire semesteroppgaver de neste seks månedene..)
Matlab Demystified  av Davic McMahon (fordi jeg vil lære meg Matlab)

Annet
Nothing to Envy : Ordinary lives in North Korea av Barbara Demick (Journalisten Barbara Demick har fulgt livet til seks nord koreanere over en periode på 15 år)
Freakonomics: A rogue Economist Explores the Hidden Side of Everything av Stephen J. Dubner
The Wolf of Wall Street  av Jordan Belfort (Boka bak filmen.)

Bare for å ta livet av ei «myte»: Bøker trenger ikke være dyrt!

Kjøp bøker brukt på for eksempel bruktbutikker, Ebay eller Amazon.. (At noen vil selge andre verdenskrig atlaset sitt for en bugg og to Cola går over hodet på meg – men det gjør de altså) Hvis du synes det er greit å lese bøker på andre språk en norsk (for eksempel svensk, dansk eller engelsk) betaler du ofte halvparten en du ville gjort for boken på norsk. Og selvfølgelig pocket er billigere en innbundet (og det er bedre å lese i).

Boksniffing og sommerferie

Sommerferie! 

Vel, litt ihvertfall. Noe av sommerferien skal brukes til å kose seg med neste semesters pensum – men tidsforbruket på skoleaktiviteter skal settes ned en vesentlig grad. Det er tross alt litt ferie.

Det blir ikke så fryktelig mye tid til overs i løpet av skoleåret til ting jeg liker å gjøre. Sånn jeg gjør kun fordi det er gøy. Du vet – hobbyer, interesser, soving, slacking, steking, lesing også videre.

Jeg ønsker å lære meg alt fra å stå på hendene, hvordan man bygge minneslott, hovedstadene i Europa til å ta opp igjen intervalltrening, bli bedre i kroppsvektsøvelser, lage meksikansk mat også videre også videre også videre. Puh.

Men mest av alt ser jeg frem til å lese igjen. Lese for å lære noe annet en økonomi. Lese fordi det er gøy. Lese fordi det er befriende og deilig å dykke ned i en annen verden. Lese for å utfordre perspektivet.

Jeg håper å komme meg igjennom ihvertfall noen av bøkene på denne listen:

  1. Den glemte soldat av Guy Sajer
    En bok skrevet av en fransk soldat som deltok i andre verdenskrig på tysk side. Blir beskrevet som «et av de mest nådeløse personlige vitnesbyrd om annen verdenskrig som er skrevet» (Aftenposten). En skildring av en brutal krig men også som en rå skildring av menneskesinnet.
  2. Tyskerne og jødene av Peter Longerich
    Peter Longerich er en av verdens fremste holocaust forskere. Boken tar for seg spørsmålet «Hva visste egentlig tyskerne om jødeforfølgelsene fra 1933 til 1945?»
  3. Politi av Jo Nesbø
    Selvfølgelig. Jeg er vel ikke den eneste som er nysgjerrig på hvordan det gikk med Harry Hole etter «Gjenferd»?
  4. Frykt og avsky i Las Vegas av Hunter S. Thompson
    Likte godt det jeg har lest fra Thompson før, så denne har stått på listen en stund. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare denne boken, men dere som har sett filmen har nok et visst bilde om galskapen bak.
  5. Tusen og en natt
    Stått i bokhylla i snart et år. På tide å se fordype seg i gamle historier. Boken er en samling historier fra orienten og er satt sammen til ett gjennom en rammefortelling.
  6. Albertine av Christian Krogh
    Albertine ble forbudt i Norge dagen etter den kom ut. Skrevet av Christian Krogh i 1886. Temaet er prositusjon og skildrer hvordan dette foregikk på slutten av 1800 tallet. 

booksmell
S
niffing books since 1994.