Måtehold i jula

Siden jula er rett rundt hjørnet, og er du som meg har du allerede begynt på både pepperkakedeig og marsipangris for tre uker siden, føler jeg at det er på plass med et innlegg om måtehold.

Jeg har ikke så forferdelig mye å si om det, jeg vil bare anbefale alle å utøve måtehold på måteholdet. Jeg anbefaler å starte med strengt måtehold på måteholdet helt fra starten av sånn at måteholdet ikke kommer ut av kontroll.

Sier som Mark Twain sa «Måteholdent måtehold er best, overdrevent måtehold skader bare måteholdssaken». Slenger inn en Oscar Wilde her også «Jeg kan motstå alt, unntatt fristelser».

Nå er jeg klar for jul!

hungry

Ferdig med eksamen

I går gjorde jeg unna den siste eksamen for i år. Totalt syv eksamener, seks emner og 45 studiepoeng unnagjort i høst og da er det bare å vente spent på resultatet mens man gumler i seg pappas taco og mammas karameller. I dag er første skolefrie dagen på lenge! I jula skal jeg kose meg med lange leseøkter på sofaen med ikke-pensum relatert lesestoff. Det har jeg savnet og det fortjener jeg. Jeg skal komme meg igjennom siste rest av boken til nobelprisvinner i økonomi Kahneman og en haug med populærlitterære mesterverk (Jo Nesbøs siste står høyt på den listen..)

Men jeg må innrømme at i postkassen hjemme hos mamma ligger det en hentelapp på pensum for januarblokka. Neste eksamen er nemlig bare en måned unna og jeg har som den optimisten jeg er skrevet meg opp i to emner og ti studiepoeng i stedet for det obligatoriske ene. For hvem kan vel motstå litt frivillig regresjonsanalyse i starten av året?

 

 

«Jeg har ikke noe bedre å gjøre…»

Jeg har nevnt det før, hvordan jeg har en tendens til å uttrykke meg (og tolke) ting bokstavelig. I den forbindelse er det enkelte uttrykk som jeg finner rare.

Det er spesielt en ting jeg føler er misforstått. Når noen kommenterer «at de ikke hadde noe bedre å gjøre» blir det tolket negativt.

Men, bør det ikke være motsatt?

For hvis jeg sier at jeg er her «fordi jeg ikke hadde noe bedre å gjøre», betyr det at akkurat nå er det akkurat dette jeg aller mest ønsker å gjøre, jeg har ikke noe bedre å gjøre, du er nummer en på min prioriteringsliste akkurat nå, dette er altså det beste, nummer en også videre.

Er ikke det egentlig et stort kompliment?

Når jeg sier det, så er det ihvertfall ment som ett.

 

God morgen

Klokka ringer og jeg kaster meg rundt (ruller sagte og motvillig). Det er lørdag. Det er snart klar for jul. Det er snart klart for eksamen nummer 3, 4 og 5. Her har vi ingen tid å miste. Men jeg er så sabla trøtt.

Brage skal klippe seg. Vi skal ut å ake. Jeg må gå igjennom eksamens sett nummer 2, 3 og 4. Vi må handle litt og hente ei pakke på posten. Poste postkort. Vi må vaske badet. Og kjøkkenet. Og soverommet. Og stua. Jeg burde rydde boden. Igjen. Det har snødd. Vi må måke snø. En ting vi i hvert fall MÅ er å spise boller, det er jeg sikker på.

Jeg gjesper. Ser på klokka. Jeg kan faktisk sove 15 minutter til. Hele 15 minutter. Brage sover fortsatt. Jeg snur meg rundt og lukker øynene.

Så hører jeg i ørska noen gnørkende lyder fra soverommet før noen skriker «MAMMAAAAA!!!! OPP!!».

Da har vel dagen startet allikevel da.

 

Tanker om Kilimanjaro i ettertid

Jeg brukte fem dager på å nå toppen og to dager på å komme ned igjen. Av disse syv dagene tilbragte jeg 15 minutter på toppen. Det er rundt regnet 0,15% av turen. Å nå toppen var gøy. Det var målet når jeg startet, men ikke det jeg husker best etterpå. Selve turen opp Kilimanjaro besto av en mengde andre opplevelser også som jeg satte stor pris på.

Hele turen bød på en fantastisk utsikt. Fra regnskogen med hvite aper som kastet seg mellom trærne til den enorme vulkanske steinen Lawa Tower som raget 50 meter opp fra bakken. Skyene som dannet et teppe av bomullsdotter under oss. Støv, stein og enda mer støv. Isbreene som klynger seg til toppen. Snøen i Afrika som motiverte Ernest Hemingway.

Mer eller mindre isolert fra alt annet flere tusen meter over havet uten mobilforhold er det ikke særlig mye mas eller stress. Bare meg og det jeg skal gjøre. Gå, spise, sove, lese litt i bøkene jeg har med meg og skravle med folk vi møter på. Ei hel uke uten regninger, pensum, Facebook og tv. Jeg er helt fri.

Kroppen som brukes til det kroppen er laget for. Bevegelse. Rolig. Steg for steg. Oppover og oppover. Noen ganger bratt. Noen ganger nedover. Noen ganger river høyden tak i en og pusten blir tyngre og raskere. Henger over stavene og peser. Enkel, god mat som gir kroppen en energi. Avocado, kylling, fisk, grønnsaker, korn og poteter. Ikke et eneste speil. Ikke en eneste tanke om hvordan jeg ser ut. Det spiller ingen rolle akkurat der og da.

Alle de forskjellige menneskene. Interessante mennesker fra blant annet USA, Australia, New Zealand, Canada, store deler av Europa og selvfølgelig Tanzania. Jeg blir møtt av en positiv og sosial kultur.

Til slutt vil jeg bare si hvor glad jeg er for at jeg dro alene. Når du drar sammen med andre er det veldig lett å bli i sin egne komfortable gruppe boble. Hadde jeg gjort det ville jeg ikke møtt så mange forskjellige mennesker eller opplevd den mestringsfølelsen jeg gjør i etterkant. Det er sjelden det skjer noe spennende innenfor din egen komfortsone og er du trygg på deg selv er det sjeldent det er et problem å bevege seg utenfor.

 

 

Det er ikke tanken som teller

Jeg tar ofte ting bokstavelig og enkelte norske uttrykk synes jeg er rare.  Et av dem er «det er tanken som teller». Det har jeg blitt fortalt siden jeg var liten og jeg har alltid lurt på hva i all verden jeg skal med en samling med gode tanker fra andre eller hva andre skal med mine gode tanker, for gode tanker er det ikke mye nytte i. Og vonde tanker er det vel ingen som vil ha uansett?

Jeg definerer meg selv gjennom hva jeg gjør, ikke hva jeg tenker jeg skal gjøre. Jeg tenker for mye for det. De gode relasjonene mine til menneskene rundt meg er bygd opp av handlinger, ikke hva jeg tenker. Tanker om omsorg eller klemmer når aldri frem. Handling gjør.

Innimellom er mila frem til dørstokken lang og i en hektisk hverdag skulle jeg virkelig ønske at det var tanken som telte. Jeg vet at både venner og familie faller i mellom innimellom. Det er ikke alltid alt som burde gjøres blir gjort. Leiligheten står på hodet og det er igjen et par oppgaver her og der i pensum.

«Den relative innsatsen og omtanken bak en handling teller» foreslår kranglefanten i meg. Derfor skal jeg prøve å tenke litt mindre og gjøre litt mer. 

Saksynt har et fint innlegg om dette. 

 

Hva jeg ønsker å lære deg

Jeg er mamma og det hender seg jeg tenker over (faktisk ganske ofte) hvilke verdier jeg ønsker å reflektere og lære avkommet (eller sussebassen som jeg også kaller ham). Så denne er til deg (sussebassen, snuskelusken, snuskebassen). Listen under arbeid, og kommer til å være det resten av livet ditt siden mamma tenker altfor mye.

«Tenke sjæl»

  • Selvstendig problemløsning
  • Evnen til å reflektere
  • Evnen til å se to sider av samme sak, selv om du kun er enig i den ene
  • Gjøre egne moralske vurderinger av hva som er rett og galt.
  • Åpenhet for andres ideer og meninger. Evnen til å godta når man tar feil.

Kjærlighet

  • Evnen til å ha tillit
  • Tilgivelse
  • Hvordan gå gode klemmer (det er du allerede god på)
  • Menneskeverd
  • Toleranse

Selvbilde

  • Trygghet på egne ferdigheter og evner
  • Hvordan konkurrere med deg selv, ikke andre
  • Hvordan takle nederlag, og hvordan se fremover og lære av dem.

For å være helt ærlig er det ikke alltid jeg er like flink til dette selv. Ofte opplever jeg at andre voksne også har problemer med mange av punktene på listen. Det er verdt å tenke over – du vet «tenke sjæl».

Kom gjerne med bidrag!

Norske ungdommers prestasjoner innenfor lesing, matematikk og naturfag. Er de gode nok?

PISA har som hovedmål å kartlegge elevenes evne til å tolke informasjon og trekke slutninger på basis av allerede ervervede kunnskaper innenfor områdene lesing, matematikk og naturfag. I 2009 deltok 65 land i undersøkelsen. Nå er undersøkelsen fra 2012 publisert. Aftenposten kan melde at den nye kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen er «sterk bekymret» og tydeligvis er ikke ministeren selv helt stø i brøkregning da han antydet at 1/5 var større en 1/4.

Så. er det grunn til å være sterkt bekymret? Sånn bortsett fra at kunnskapsministeren vår surrer litt med brøker? (Helt ærlig, hvem gjør ikke det?)

La oss se på resultatene og gjøre oss opp en mening selv.

Internasjonalt

Det er en klar dominans av østasiatiske land blant de som presterer best. Hvor er vi med alle våre ressurser? Å ja, der nede er vi.

matte03


I Norden

Hva i all verden er det de driver med i Finland om dagen?! Kan vi si Norge presterer mye dårligere en resten av landene i Norden?

matte02
Utviklingen i Norge siden 2000

matte01

Kan vi i det hele tatt si det har vært en utvikling de siste 12 årene? Eller er 12 år altfor kort tid til å kunne forvente en positiv trend innen ferdigheter i matematikk, naturfag og lesing?

Det blir mange spørsmål. Det blir mange meninger.

Jeg vil dra frem noen punkter utfra resultatene rundt matematikk:

Prestasjoner
Prosentandelen norske elever på laveste prestasjonsnivå har økt fra 2009. I Norge har vi ikke kjønnsforskjeller i matematikk. Jenter og gutter er like gode.

Holdninger
Norske elever rapporterer om større velvillighet og åpenhet til å arbeide med problemstillinger en gjennomsnittet i OECD. De rapporterer samtidig om svært lav utholdenhet for å jobbe matematikk og lav indre motivasjon i forhold til resten av OECD. Norske elever har også sterkere angst knyttet til matematikk en elever i de andre nordiske landene. De fleste holdningsvariablene har en sterk sammenheng med prestasjonene i matematikk.

Undervisning
Forhold til undervisningen i matematikk rapporterer norske elever at lærerene i mindre grad tilrettelegger for situasjoner hvor elevene er kognetivt aktive og har relativt mindre innslag av handlinger for å strukturere læringen en gjennomsnittet i OECD. Rektorer rapporterer at matematikklærere i Norge deltar mindre på kurs rettet mot matematikk en kollegaene i OECD.

Hvilke problemområder bør vi jobbe med?

Og til slutt hva jeg mener…

Jeg mener at realfagskompetansen blant både barn og voksne i Norge ikke er god nok. Vi har en enorm mengde ressurser og bør kunne prestere bedre innenfor disse feltene. Matematikk og naturfag er pådrivere bak vitenskapelige oppdagelser, teknologisk nyvinning og utvikling. Jeg mener at den norske skolen bør innføre mer matematikk og naturfag og at fokuset generelt bør flyttes mer over på realfag.

Og jeg håper flere er enige med meg.

Link til rapporten

 

 

 

 

En blir jo ikke akkurat yngre…

Ei venninne spurte meg her om dagen hvor gammel lillesøsteren min er. Jeg tenkte meg litt om å svarte «Hmm, hun blir 24 i januar». Alarmklokkene begynte å tute, skrike, pipe og ringe, for JEG er er jo 24 år! Og JEG er jo tre år eldre en henne.

Jeg gjorde et raskt anslag i hodet, 24 + 3 det betyr at jeg blir .. vent litt… 27 til neste år?

Her er det noe riv ruskende galt. Det kan vel ikke stemme?

Jeg gjorde et nytt anslag i hodet. Jeg er født i 1987, i år er det 2013. 2013 – 1987 er 26, så da blir jeg 26 + 1 år til neste år, det er da … 27 år til neste år…

Jeg kan rett og slett ikke argumentere mot det. Jeg begynner å bli gammel, eller eldre ihvertfall. En av fordelene ved å bli eldre er at jeg nå kan øse ut min livsvisdom til yngre gresshopper der ute!

Jeg starter på mine memoarer «Gauper & ostepop» denne uken. Jeg ser for meg oppstandelse på linje med Knausgårds «Min Kamp», selv om «Gauper & ostepop» vil være betydelig mindre i omfang. Jeg er tross alt lat.

gaupebok