Unntakstilstand

Jeg tok meg ei et par dager fri og en langhelg i Berlin, så ble Brage småsyk og vi ble hjemme fra barnehagen bortimot en uke til. Så vi erklærte uoffisielt unntakstilstand hjemme. Nå skal det sies at jeg har vært i unntakstilstand siden sist fredag da jeg våknet opp fyllesyk midt på dagen i Berlin og bestemte meg for at I DAG skal jeg IKKE gå en eneste trapp og jeg SKAL drikke Cola. Så mer rett er det vel å si at unntakstilstanden ble forlenget. Uansett.

Unntakstilstand.

Her erklæres unntakstilstand ved sykdom og/eller ekstremverdier i humøret. I praksis vil det si når jeg er (fylle)syk, guttungen syk eller jeg er i ekstremt dårlig eller godt humør. Heldigvis skjer ingen av delene så veldig ofte, men nå har vi altså vært i unntakstilstand i snart ei uke. Det har seg nemlig sånn at når man først har erklært unntakstilstand er den vanskelig å bli kvitt, den er så forbanna behagelig fordi unntakstilstand innebærer blant annet:

  • Heis i stedet for trapp
  • Cola i stedet for vann
  • Ostepop og cheeseburgere i stedet for epler og cottage cheeese
  • Pysj i stedet for klær
  • Fjollete filmer på tv i stedet for pensumbøker
  • Sove lenge i stedet for å stå opp tidlig
  • Sofa i stedet for trening

Så når  vi strengt talt kunne gått tilbake til normalen er det som jeg dør litt på innsiden. På dette tidspunktet er grunnlaget til unntakstilstanden som oftest et blekt minne og jeg bare koser meg med heis, cola, ostepop, fjollete filmer, soving og sofa uten å være syk eller i dårlig humør. Hvem vil vel forlate det, sånn på kortsikt altså?

For jeg vet jo jeg fungerer best til vanlig i mine vanlige rutiner og vaner. «Gee, I’m glad I did VS Darn I wish I had» sa en fyr på YouTube til meg engang og jeg er jo enig. Jeg har bare så lyst på ostepop i kveld også…

Vel, fortsettelse følger sier vi på det.

 

 

Det flyter om dagen!

300px-Challenge_vs_skill_svg
(fra wikipedia).

Mestringsfølelsen er på topp. Jeg vil og jeg vet jeg kan. Resultatene fra høstsemesteret er inne og det ble A i samtlige fag – inkludert kalkulus. Jeg har hatt vett nok til å slenge på litt ekstra utfordringer i vår semesteret også (blant annet statistisk dataanalyse og MER kalkulus), i tillegg til nye treningsmål og et nytt spennende høyt (bokstavligtalt) mål for 2015.

071111 - comfort zone and growth

Det får nesten ikke blitt mer klisje en det, men det er noe i det :)

Tiden går

Jula har passert. Et nytt semester kickstartet seg selv i gang for litt over en uke siden med januarblokk i emnene regresjonsanalyse og skatterett som varer i ca 2 1/2 uke før det IGJEN er på tide med eksamen.

Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde at jeg føler jeg har mer tid nå en før jul, selv om arbeidsmengden min for øyeblikket tilsier 200% studier mot ca 150% i høst. Jeg tok meg helt lese fri i helgen, noe som ikke er vanlig kost hjemme hos oss – spesielt ikke 2 uker før eksamen. I stedet for å slave over R-Commander eller skatteloven koste vi oss med is, pølse og kaker i lekeland. (Ikke at Brage vanligvis slaver så fælt over statistikk eller lov uansett, han er mer for anarki og kaos som to åringer flest).

Og vi har begynt å kaste ting (eventuelt gi bort det som faktisk ennå er vettugt). Jeg har sett meg grundig lei på å ikke finne det jeg SKAL HA i en haug med ting jeg på et eller annet tidspunkt følte jeg måtte ha – men aldri egentlig har trengt (og ofte glemt jeg hadde). Så nå har vi satt i gang en stor «få ut ræl» prosess hjemme. Det tok litt tid å innse (jeg er jo litt treg) at vi ikke benytter oss av rundt 50% av innholdet hjemme – men det ligger nå der og glor på meg. Til gryende irritasjon. Og enda mer irriterende – det er i veien hver gang jeg vasker! Jeg hater å vaske, det gjør meg ikke mer blid å måtte omorganisere alt rælet først for å SÅ vaske. Ut med det. Jeg har satt opp en liste over hva som må gjennomgåes for «rælsanking» også tar vi det pø om pø. På søndag kvittet vi oss faktisk fem bæreposer med … ræl. Puh.

Nå skal jeg slutte å prokrastinere og snakke om ræl. Jeg sitter her å utsetter å kløyve skattelovsamlingen min for å fordype meg i skattelegging av enkeltpersonsforetak.

 

 

Måtehold i jula

Siden jula er rett rundt hjørnet, og er du som meg har du allerede begynt på både pepperkakedeig og marsipangris for tre uker siden, føler jeg at det er på plass med et innlegg om måtehold.

Jeg har ikke så forferdelig mye å si om det, jeg vil bare anbefale alle å utøve måtehold på måteholdet. Jeg anbefaler å starte med strengt måtehold på måteholdet helt fra starten av sånn at måteholdet ikke kommer ut av kontroll.

Sier som Mark Twain sa «Måteholdent måtehold er best, overdrevent måtehold skader bare måteholdssaken». Slenger inn en Oscar Wilde her også «Jeg kan motstå alt, unntatt fristelser».

Nå er jeg klar for jul!

hungry

Ferdig med eksamen

I går gjorde jeg unna den siste eksamen for i år. Totalt syv eksamener, seks emner og 45 studiepoeng unnagjort i høst og da er det bare å vente spent på resultatet mens man gumler i seg pappas taco og mammas karameller. I dag er første skolefrie dagen på lenge! I jula skal jeg kose meg med lange leseøkter på sofaen med ikke-pensum relatert lesestoff. Det har jeg savnet og det fortjener jeg. Jeg skal komme meg igjennom siste rest av boken til nobelprisvinner i økonomi Kahneman og en haug med populærlitterære mesterverk (Jo Nesbøs siste står høyt på den listen..)

Men jeg må innrømme at i postkassen hjemme hos mamma ligger det en hentelapp på pensum for januarblokka. Neste eksamen er nemlig bare en måned unna og jeg har som den optimisten jeg er skrevet meg opp i to emner og ti studiepoeng i stedet for det obligatoriske ene. For hvem kan vel motstå litt frivillig regresjonsanalyse i starten av året?

 

 

«Jeg har ikke noe bedre å gjøre…»

Jeg har nevnt det før, hvordan jeg har en tendens til å uttrykke meg (og tolke) ting bokstavelig. I den forbindelse er det enkelte uttrykk som jeg finner rare.

Det er spesielt en ting jeg føler er misforstått. Når noen kommenterer «at de ikke hadde noe bedre å gjøre» blir det tolket negativt.

Men, bør det ikke være motsatt?

For hvis jeg sier at jeg er her «fordi jeg ikke hadde noe bedre å gjøre», betyr det at akkurat nå er det akkurat dette jeg aller mest ønsker å gjøre, jeg har ikke noe bedre å gjøre, du er nummer en på min prioriteringsliste akkurat nå, dette er altså det beste, nummer en også videre.

Er ikke det egentlig et stort kompliment?

Når jeg sier det, så er det ihvertfall ment som ett.

 

God morgen

Klokka ringer og jeg kaster meg rundt (ruller sagte og motvillig). Det er lørdag. Det er snart klar for jul. Det er snart klart for eksamen nummer 3, 4 og 5. Her har vi ingen tid å miste. Men jeg er så sabla trøtt.

Brage skal klippe seg. Vi skal ut å ake. Jeg må gå igjennom eksamens sett nummer 2, 3 og 4. Vi må handle litt og hente ei pakke på posten. Poste postkort. Vi må vaske badet. Og kjøkkenet. Og soverommet. Og stua. Jeg burde rydde boden. Igjen. Det har snødd. Vi må måke snø. En ting vi i hvert fall MÅ er å spise boller, det er jeg sikker på.

Jeg gjesper. Ser på klokka. Jeg kan faktisk sove 15 minutter til. Hele 15 minutter. Brage sover fortsatt. Jeg snur meg rundt og lukker øynene.

Så hører jeg i ørska noen gnørkende lyder fra soverommet før noen skriker «MAMMAAAAA!!!! OPP!!».

Da har vel dagen startet allikevel da.

 

Det er ikke tanken som teller

Jeg tar ofte ting bokstavelig og enkelte norske uttrykk synes jeg er rare.  Et av dem er «det er tanken som teller». Det har jeg blitt fortalt siden jeg var liten og jeg har alltid lurt på hva i all verden jeg skal med en samling med gode tanker fra andre eller hva andre skal med mine gode tanker, for gode tanker er det ikke mye nytte i. Og vonde tanker er det vel ingen som vil ha uansett?

Jeg definerer meg selv gjennom hva jeg gjør, ikke hva jeg tenker jeg skal gjøre. Jeg tenker for mye for det. De gode relasjonene mine til menneskene rundt meg er bygd opp av handlinger, ikke hva jeg tenker. Tanker om omsorg eller klemmer når aldri frem. Handling gjør.

Innimellom er mila frem til dørstokken lang og i en hektisk hverdag skulle jeg virkelig ønske at det var tanken som telte. Jeg vet at både venner og familie faller i mellom innimellom. Det er ikke alltid alt som burde gjøres blir gjort. Leiligheten står på hodet og det er igjen et par oppgaver her og der i pensum.

«Den relative innsatsen og omtanken bak en handling teller» foreslår kranglefanten i meg. Derfor skal jeg prøve å tenke litt mindre og gjøre litt mer. 

Saksynt har et fint innlegg om dette. 

 

Hva jeg ønsker å lære deg

Jeg er mamma og det hender seg jeg tenker over (faktisk ganske ofte) hvilke verdier jeg ønsker å reflektere og lære avkommet (eller sussebassen som jeg også kaller ham). Så denne er til deg (sussebassen, snuskelusken, snuskebassen). Listen under arbeid, og kommer til å være det resten av livet ditt siden mamma tenker altfor mye.

«Tenke sjæl»

  • Selvstendig problemløsning
  • Evnen til å reflektere
  • Evnen til å se to sider av samme sak, selv om du kun er enig i den ene
  • Gjøre egne moralske vurderinger av hva som er rett og galt.
  • Åpenhet for andres ideer og meninger. Evnen til å godta når man tar feil.

Kjærlighet

  • Evnen til å ha tillit
  • Tilgivelse
  • Hvordan gå gode klemmer (det er du allerede god på)
  • Menneskeverd
  • Toleranse

Selvbilde

  • Trygghet på egne ferdigheter og evner
  • Hvordan konkurrere med deg selv, ikke andre
  • Hvordan takle nederlag, og hvordan se fremover og lære av dem.

For å være helt ærlig er det ikke alltid jeg er like flink til dette selv. Ofte opplever jeg at andre voksne også har problemer med mange av punktene på listen. Det er verdt å tenke over – du vet «tenke sjæl».

Kom gjerne med bidrag!