#favorittfakta: Det første, andre og tredje Roma

Romerriket, et av historiens mektigste imperier.
Slik er Roma er det første Roma. Det eldste Roma, det orginale Roma.
For i Romerriket fører alle veier til Rom.
Men det splittes i to. Øst og vest.
Kaos i vest. Ingen sterk leder i vest. Vestromerriket mister sin betydning.

Men Østromerriket er sterkt.
Det bysantiske rike,
med Konstantinopel som hovedstad.
Slik blir Konstantinopel det andre Roma. Det nye Roma.
Men det nye Roma faller i henda på ottomanene,
og Konstantinopel bytter navn til Istanbul.

Da sier munken Filofeij fra det hellige Russland,
«Ivan den grusomme er den eneste rettmessige kristne hersker.
Moskva er det tredje Roma.
For nå har to Roma er falt, men det tredje består og et fjerde vil det aldri bli»

Her er et kart over Øst- og Vestromerriket:

 

Menneske

Jens Bjørneboe skreiv «Det å være barn, det er også en måte å være menneske på.» . Jeg tenker at det å være meg, det er også en måte å være menneske på.

For det er vel ikke slik at det er en måte å være menneske på som er mer riktig enn en annen?

Hvem er jeg?

Jeg vil også være poppis og svare på spørsmål om meg sjøl. Bli bedre kjent med mennesket bak sjirafen. Hvem er jeg…?

I vennegjengen
.. er jeg særingen.

På treningsenteret
.. er jeg den som aldri har på sko.

I butikken
.. er jeg sulten.

På morgenen
.. er jeg trøtt.

 I telefonen
.. er jeg sjelden.

På skolen
.. er jeg den som ikke sitter stille.

På stranden
.. leser jeg ei bok og snakker om steking.

I solen
.. er jeg varm, hvis det er sommer.

På kjøkkenet
.. gjør jeg ikke mye.

På snapchat
.. er jeg ikke.

På instagram
.. poster jeg bilder.

På facebook
.. poster jeg bilder fra Instagram.

På tivoli
.. er jeg først i kø.

I en begravelse
.. klarer jeg heller ikke å sitte stille.

På julaften
.. spiser jeg minst tre marsipangriser og åpner pakker.

På nyttårsaften
.. spiser jeg sikkert også alt for mye og glaner på raketter.

På date
.. sier jeg sære ting.

På bussen
.. leser jeg ei bok.

I bilen
.. hører jeg på Meat Loaf og er redd for friviller.

Buksepreik

Jeg blei syk også to sesonger av Project Runway. Nå har jeg har lyst til å sy min egne bukser. Jeg tenker hvor kult hadde det ikke vært om jeg kunne sy mine egne klær? T-skjorte med kiwi og bukse med gauper.

Men jeg kan ikke sy.
Jeg eier ingen symaskin.
Og jeg har ingen fritid.

 

Da jeg var Å-kjendis

Jeg tenkte på mine fem minutter med berømmelse i dag mens jeg sykla. Det er tre.

  1. Når jeg spilte huldra i et skuespill om Finnskogen og det ble filma av NRK. Jeg var 10 (eller noe slik) og spilte sjølveste huldra.
  2. Den gangen jeg blei intervjua av lokalavisa fordi jeg skreiv en blogg om meg sjøl og baderingsjiraffen min Ulf. Vi fikk ei dobbeltside.
  3. Øhhø. For et par år siden da jeg stilte opp for et «free the nipple» stunt på Instagram. Det blei fort poppis.

 

Dette er meg og Ulf. Klare for stranda. (Bildet er gammalt, skikkelig gammalt)

2017, litt på etterskudd

Oi. Det er mars. Jeg hadde tenkt til å skrive ei liste over hva jeg vil gjøre mer av i 2017. Det har tatt meg to måneder. Kortversjonen er slik:

  • Fjell
  • Bøker
  • Ostepop
  • Kos

Jeg synes det er en passende oppsummering. Jeg har også tenkt meg en tur i operaen, kanskje ake zipline ned Holmenkolen, komme ned i spagaten, lære å lage gode supper og sykle litt mer i skogen. Skulle gjerne også pugga litt spansk grammatikk. Men jeg veit med meg sjøl, hvis det blir for spesifikt blir det bare rot i hue. Der er det nok rot fra før av.

Jeg har ihvertfall ostepop delen under kontroll.

Alle hjerters dag

Jeg gjemmer meg. Jeg er hekta på Supernatural. Det er Alle hjerters dag.

Jeg kjenner hjertet slå i kroppen. Innimellom når jeg er nervøs måler jeg pulsen på meg sjøl. To fingre under kjevebua. Slik sitter jeg å kjenner at pulsen banker hardt og fort i halsen. Noen ganger når jeg er ekstra nervøs ser jeg verden gjennom ei tåke. Jeg hører stemmen min, men jeg klarer ikke følge med på hva jeg sier. Jeg husker nesten ingenting etterpå. Det er ikke kødd, det kjennes ut som noen stikker hånda inn i kroppen og klemmer til rundt lungene.

Jeg ser på Supernatural og føler meg som den tredje Winchester. Jeg vil også være med. Slipp meg inn. Jeg griner med dem. Jeg ler med dem. Jeg mister fotfestet. Verden utafor får ikke komme inn lenger. Det er ikke plass til den.

Sofaen er en båt og jeg vil ikke svømme.

Men sakte kommer jeg tilbake. Jeg kan ikke sitte her å bare være meg. Jeg må ut å være alt det andre også.

supern

Svømmende gaupe

Dette er en video av ei gaupe som svømmer. Jeg synes den er helt fantastisk. Livet kan føles så kjipt, tungt, tomt, mørkt og langt innimellom. Noen dager er bare slik. Men det finnes gauper. Og de svømmer. Og det er så fantastisk at det gjør alt bedre.

Jeg bruker å se denne videoen sammen med sønnen min. Han synes også den er fantastisk.

Hvis jeg noen gang er så heldig at jeg får se ei gaupe som svømmer på ordentlig kommer jeg til å grine. Grine av glede. Grine fordi jeg er så rørt. Fordi det er så vidunderlig. Fordi det kjennes ut som hjertet mitt skal eksplodere.

Spørsmål og et svar

Seks dager til nytt år. 2017, året jeg blir tretti.

Hva innebærer det? Jeg har mange viktige spørsmål.

Hvor lenge er det til jeg ikke lenger passere blyanttesten?
Blir livet automatisk kjedeligere når man er i trettiåra?
Hva forventes av meg?
Tar det like lang tid å gå fra tretti til førti som det tok fra tjue til tretti?
Vil det være like traumatisk?
Når jeg våkner opp på trettiårsdagen min, vil livet passere meg i revy?
I såfall, hva kommer jeg til å få se da?

Har det noe å si?

Når får jeg grått hår?
Synes kidsa jeg er eldgamal?

Er jeg eldgamal?

Hvor kommer ordet eldgamal fra?

Svar: Fra elde + gamal, der elde kommer fra «å eldes» (altså bli eldre). Et synonym til eldgamal er urgamal.

(Leste et meme som sa at det trettiåra omtales som «dirty thirty», det kan jeg leve med)