Menneske

Jens Bjørneboe skreiv «Det å være barn, det er også en måte å være menneske på.» . Jeg tenker at det å være meg, det er også en måte å være menneske på.

For det er vel ikke slik at det er en måte å være menneske på som er mer riktig enn en annen?

Hvem er jeg?

Jeg vil også være poppis og svare på spørsmål om meg sjøl. Bli bedre kjent med mennesket bak sjirafen. Hvem er jeg…?

I vennegjengen
.. er jeg særingen.

På treningsenteret
.. er jeg den som aldri har på sko.

I butikken
.. er jeg sulten.

På morgenen
.. er jeg trøtt.

 I telefonen
.. er jeg sjelden.

På skolen
.. er jeg den som ikke sitter stille.

På stranden
.. leser jeg ei bok og snakker om steking.

I solen
.. er jeg varm, hvis det er sommer.

På kjøkkenet
.. gjør jeg ikke mye.

På snapchat
.. er jeg ikke.

På instagram
.. poster jeg bilder.

På facebook
.. poster jeg bilder fra Instagram.

På tivoli
.. er jeg først i kø.

I en begravelse
.. klarer jeg heller ikke å sitte stille.

På julaften
.. spiser jeg minst tre marsipangriser og åpner pakker.

På nyttårsaften
.. spiser jeg sikkert også alt for mye og glaner på raketter.

På date
.. sier jeg sære ting.

På bussen
.. leser jeg ei bok.

I bilen
.. hører jeg på Meat Loaf og er redd for friviller.

Buksepreik

Jeg blei syk også to sesonger av Project Runway. Nå har jeg har lyst til å sy min egne bukser. Jeg tenker hvor kult hadde det ikke vært om jeg kunne sy mine egne klær? T-skjorte med kiwi og bukse med gauper.

Men jeg kan ikke sy.
Jeg eier ingen symaskin.
Og jeg har ingen fritid.

 

Da jeg var Å-kjendis

Jeg tenkte på mine fem minutter med berømmelse i dag mens jeg sykla. Det er tre.

  1. Når jeg spilte huldra i et skuespill om Finnskogen og det ble filma av NRK. Jeg var 10 (eller noe slik) og spilte sjølveste huldra.
  2. Den gangen jeg blei intervjua av lokalavisa fordi jeg skreiv en blogg om meg sjøl og baderingsjiraffen min Ulf. Vi fikk ei dobbeltside.
  3. Øhhø. For et par år siden da jeg stilte opp for et «free the nipple» stunt på Instagram. Det blei fort poppis.

 

Dette er meg og Ulf. Klare for stranda. (Bildet er gammalt, skikkelig gammalt)

2017, litt på etterskudd

Oi. Det er mars. Jeg hadde tenkt til å skrive ei liste over hva jeg vil gjøre mer av i 2017. Det har tatt meg to måneder. Kortversjonen er slik:

  • Fjell
  • Bøker
  • Ostepop
  • Kos

Jeg synes det er en passende oppsummering. Jeg har også tenkt meg en tur i operaen, kanskje ake zipline ned Holmenkolen, komme ned i spagaten, lære å lage gode supper og sykle litt mer i skogen. Skulle gjerne også pugga litt spansk grammatikk. Men jeg veit med meg sjøl, hvis det blir for spesifikt blir det bare rot i hue. Der er det nok rot fra før av.

Jeg har ihvertfall ostepop delen under kontroll.

Alle hjerters dag

Jeg gjemmer meg. Jeg er hekta på Supernatural. Det er Alle hjerters dag.

Jeg kjenner hjertet slå i kroppen. Innimellom når jeg er nervøs måler jeg pulsen på meg sjøl. To fingre under kjevebua. Slik sitter jeg å kjenner at pulsen banker hardt og fort i halsen. Noen ganger når jeg er ekstra nervøs ser jeg verden gjennom ei tåke. Jeg hører stemmen min, men jeg klarer ikke følge med på hva jeg sier. Jeg husker nesten ingenting etterpå. Det er ikke kødd, det kjennes ut som noen stikker hånda inn i kroppen og klemmer til rundt lungene.

Jeg ser på Supernatural og føler meg som den tredje Winchester. Jeg vil også være med. Slipp meg inn. Jeg griner med dem. Jeg ler med dem. Jeg mister fotfestet. Verden utafor får ikke komme inn lenger. Det er ikke plass til den.

Sofaen er en båt og jeg vil ikke svømme.

Men sakte kommer jeg tilbake. Jeg kan ikke sitte her å bare være meg. Jeg må ut å være alt det andre også.

supern

Svømmende gaupe

Dette er en video av ei gaupe som svømmer. Jeg synes den er helt fantastisk. Livet kan føles så kjipt, tungt, tomt, mørkt og langt innimellom. Noen dager er bare slik. Men det finnes gauper. Og de svømmer. Og det er så fantastisk at det gjør alt bedre.

Jeg bruker å se denne videoen sammen med sønnen min. Han synes også den er fantastisk.

Hvis jeg noen gang er så heldig at jeg får se ei gaupe som svømmer på ordentlig kommer jeg til å grine. Grine av glede. Grine fordi jeg er så rørt. Fordi det er så vidunderlig. Fordi det kjennes ut som hjertet mitt skal eksplodere.

Spørsmål og et svar

Seks dager til nytt år. 2017, året jeg blir tretti.

Hva innebærer det? Jeg har mange viktige spørsmål.

Hvor lenge er det til jeg ikke lenger passere blyanttesten?
Blir livet automatisk kjedeligere når man er i trettiåra?
Hva forventes av meg?
Tar det like lang tid å gå fra tretti til førti som det tok fra tjue til tretti?
Vil det være like traumatisk?
Når jeg våkner opp på trettiårsdagen min, vil livet passere meg i revy?
I såfall, hva kommer jeg til å få se da?

Har det noe å si?

Når får jeg grått hår?
Synes kidsa jeg er eldgamal?

Er jeg eldgamal?

Hvor kommer ordet eldgamal fra?

Svar: Fra elde + gamal, der elde kommer fra «å eldes» (altså bli eldre). Et synonym til eldgamal er urgamal.

(Leste et meme som sa at det trettiåra omtales som «dirty thirty», det kan jeg leve med)

Noreg, for faen

Dette er et innlegg om de norske skriftspråkene nynorsk og bokmål. Hvis du gidder å lese innlegget bør du vite at jeg kommer først til å slepe deg igjennom litt norsk språkhistorie, før jeg insisterer på at nynorsk er liv laga og at alle bør kunne bruke det (inkludert meg sjøl).

Så da starter vi med LITT NORSK SPRÅKHISTORIE

Den starta med urnordisk (runeinnskrifter i det eldre runealfabetet). Urnordisk utvikla seg til nørrønt i perioden 500 til 700 (du veit, vikingtida og middelalderen). Når svartedauden kom på midten av 1300-tallet døde (nesten) en heil generasjon av skrivekyndige. I åra etterpå, 1350-1525, forsvinner det norrøne skriftspråket og blir erstatta av dansk (1). Og sånn er det i over trehundre år før moderne norsk kommer på banen. Det er her det begynner å bli interessant og vi får to offisielt likeverdige målformer i Norge. Eller Noreg då, som det òg heiter.

Bokmål er utvikla fra dansk/dansk-norsk og påvirka av norsk talemål (2). Knud Knudsen, bokmålets far, ønska et skriftspråk basert på det uformelle talemålet til de høgere klassene (3). En slags fornorskning av det danske utgangspunktet. Først fikk det nye skriftspråket navnet riksmål, men 1929 ble det omdøpt til bokmål.

Nynorsk derimot er basert på talemålet i Norge, altså norske dialekter. Den første systematiske granskninga av nynorsk ble utført av Iver Aasen (du husker kanskje han?). Han reiste rundt i Norge på 1840-tallet og studerte de norske dialekta. Aasen utarbeida en fellesform for dialekta og utga ordbøker basert på det. Først fikk det skriftspråket navnet landsmål og 1929 ble det omdøpt til nynorsk.

KVA SKAL VI MED SIDEMÅL?

Så nå skal jeg legge ut om et par av poenga i boka «Kva skal vi med sidemål?«. For argumentasjonen er dagens lov lagt til grunn. Diskusjon rundt eventuell endring i den kan vi ta en annen gang. (Å argumentere for å fjerne sidemål blir for meg det samme som å argumentere for ett, ikke to, skriftspråk i Norge. Jeg synes det er logisk hva som da må bort. Bokmål.) Et utdrag: «I lov om målbruk i offentleg teneste står det at «bokmål og nynorsk er likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune» (4). 

  • Sidemål bør være valgfritt. Jeg kommer ikke til å få bruk for nynorsk. Jeg trenger ikke lære å skrive nynorsk.

Nei. Du får kanskje heller ikke bruk for mye annet du lærer på skolen. Om vi skulle tatt ut akkurat det du og alle andre kanskje ikke får bruk for blir det slunkent. Noen får bruk for sidemål. Noen bosetter seg i nynorsk kommuner. Noen jobber i det offentlige. Tenåringer bør ikke settes i en posisjon der de sjøl må bestemme hva de får og ikke får bruk for resten ta livet. (Når jeg var tenåring var det eneste jeg mente jeg hadde bruk for penger til røyk.)

  • Det er vanskelig nok å lære et språk ordentlig.

Som boka poengterer, internasjonal forskning viser at jo fleir språk du lærer jo bedre blir du i språk. Norsk forskning viser også at elever som behersker sidemålet sitt godt behersker hovedmålet sitt bedre enn andre (se på Sogn og Fjordane). Å være tospråklig gir mange fordeler. For eksempel viser studier i den katalanske regionen i Spania at elevene der, som lærer både katalansk og kastiljansk, også lærer fremmedspråk lettere.

  • Nynorsk er i ferd med å dø ut. Trenger ikke lære det da.

Det er ikke sant. Nynorsk er ikke i ferd med å dø ut. (Har du ikke hørt om Carl Frode Tiller?)

OG NÅ DA? Jeg har bokmål som hovedmål og har aldri lært meg å skrive ordentlig nynorsk. Det må bli et av måla fremover, og endelig i en alder av 29 år, lære meg å bruke begge skriftspråka. Neste gang noen henvender seg til meg på nynorsk skal jeg, på rein trass, knote meg igjennom ordboka til jeg får skrevet ned et svar på nynorsk. De allerede sekshundretusen brukera skal få en bruker til, men det kommer til å ta litt tid.

 

En åpenbaring

Da jeg leste «Ute av verden» satt jeg igjen med følelsen av at Knausgård hadde lest tankene mine. Så jeg sa det til søstera mi. «Det er som om han har skrivi tankene mine». «Det er mange som føler det slik» svarte hun. Så, (i min beste alder) år gammel, tenkte jeg for første gang at jeg kanskje ikke er så aleine i verden som jeg trodde. En mer ubehagelig tanke dukka også opp, jeg var heller ikke så spesiell. Men, på den andre siden kunne jeg nå bruke betydelig mindre tid og energi på å forsøke å oppføre meg normalt. For tross alt, hvis vi var like, var ikke jeg lenger rar. Der kunne jeg potensielt spare mye tid.